Kveldstanke i mai

I dag deler jeg en liten kveldstanke som traff meg da jeg var ute på kveldsrunden her på Fjellborg. Årets første, på mange vis.

Til for kveldsmat

«Jaså? Vil dere ha dere litt kveldsmat? Hm?» Jeg gikk og småsnakket med grisene mens jeg gjorde i stand kveldsmaten deres. Det er viktig at de blir kjent med stemmen min og vet at jeg kommer med noe godt. Veien til en manns hjerte går gjennom magen, vet du, og i går ønsket vi tre nye herremenn velkommen til Fjellborg.

De var litt skeptiske, men kastet seg likevel over maten så fort den var servert i troa. «Se så, ja», fortsatte jeg og fylte på med vann til hønene i samme slengen.

På veien til hønene, gikk jeg forbi en av Brahmaene. Hun har lagt seg klukk. Til absolutt ingen nytte, for de eggene er like ubefruktet som en ekenøtt. Hanen døde jo i vinter og er ikke blitt erstattet. Jeg vet ikke om det er det som kalles innbilt svangerskap hos høner?

En kveldstanke om kjente rutiner

Jeg hadde tatt runden hos dyrene og ble stående litt i skaukanten som grenser til tomta her. Jeg ventet på veslebror som bare var en snartur på badet før han skulle ut og legge seg. Det er jo ingen som sover inne her på bruket. Jeg kjente den lune kveldssola treffe ansiktet.

Samtidig traff en tanke meg. En kveldstanke. «Nå er vi der.» Nå er vi i gang. Alt er på plass. Ja, rett nok så er ikke alt i jorda enda, men det skal det heller ikke være i første halvdel av mai. Men, etter at grisen kom i går, så har jeg glidd umiddelbart inn i sommerrytmen. Og – det jeg liker kanskje aller best med den er nettopp kveldsrunden.

Å godsnakke litt med grisen mens den får kveldsmat. Se til hønene for kvelden. Klø pus litt bak øret og kjenne hvordan jeg senker tempoet fra tidligere på dagen. Lander for kveld.

Kveldsrunden har vært beskrevet på bloggen tidligere også, den.
HER et gjensyn fra da veslebonden var to år (!)

Pulsen på livet

Som regel inneholder kveldsrunden en tur om drivhuset og kjøkkenhagen for å vanne også. Det trengs ikke på noen dager ennå. Men, så kjente jeg duften av liljekonvall kile meg i nesa. De vokser i hopetall bak sandkassa til ungene ute på fjellet her.

Kveldstanken slo meg på ny: Det er jo dette jeg liker så godt med denne årstida. Å kjenne pulsen på livet. Selv om utkommet av det er heller begrenset, så er det like fullt noe med den høna som ligger der, klukk under et grantre med lysegrønne skudd. Grisen som grynter fornøyd «takk for maten». Se det vokse, grønnes, spire og gro rundt meg.

Og å plukke med meg en bukett med duften av vår på vei inn for kvelden. Bare en liten god natt-sang for veslebror i gapahuken først.

Ingen er så trygg i fare
Som Guds lille barneskare
Fuglen ei i skjul bak løvet
Stjernen ei høyt over støvet

En ny kveldstanke slo meg i det jeg ruslet rolig inn: Jammen er livet godt. Det er ikke blottet for hektisk aktivitet nå på våren, men alle de små stundene av liv og lykke mellom slagene hvor en også har tid til å kjenne på sitt eget livs puls. Det kunne så absolutt vært verre!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg