Tida flyr ikke
Tida flyr, sier vi til hverandre, men jeg syns faktisk ikke den gjør det, jeg. Er det noe vi bare sier helt til det blir en sannhet uten at det ligger mer enn tomme ord bak? Eller flyr den, faktisk?
Plutselig er det vår
Jeg har i en tid nå forsøkt å lande en dato sammen med en venninne for når familiene våre kan samles for en hyggelig stund sammen. Det har vist seg ikke å være så lett. Barnas fritidsaktiviteter faller på ulike dager, vi voksne har våre avtaler og helgene er det heller ikke alltid så enkelt å koordinere mellom to familier.
«Den helga er det bursdag, så er det en speidertur helga etter dét, så er det nok en bursdagshelg, og så …» Når vi kun teller helger er det jo plutselig vår!

Ved en sånn oppdagelse er det fristende å utbryte at jammen flyr ikke tida, gitt. Når vi må åtte uker fram for å finne en helg hvor ingen skal noe, men den synes likevel ikke så langt fram når en sitter der og blar i kalenderen.
Likevel: Det er lenge til. Åtte uker fram, og vi er i mars. Åtte uker tilbake, og vi er i den siste uka i november. Tida flyr? Nei, jeg syns ikke det, for tenk.
Tida flyr ikke
Jeg syns det er lenge siden, jeg, den siste uka i november. Det var den uka hvor huset ble klargjort til advent her på Fjellborg. Malerne var dessuten her og la siste hånd på verket i noen av rommene i andre etasje. Siden den gang har det jo skjedd en hel masse!

Sinnet er på åtte uker fylt med så mange opplevelser og gode minner. Jeg kan på ingen måte si at tida flyr. Ikke når jeg virkelig tenker etter. Hadde den gjort det, så hadde jeg vel ikke rukket å oppleve så mye?
Innen vi er i siste halvdel av mars skal vi ha opplevd minst like mye. Vi skal feire en seksåring, en elleveåring og attpåtil meg. Tre bursdager på fem uker! Vi skal også ha en fin vinterferie, hvor i veslekæll skal helt til London med speideren. Enda en speidertur er det også satt av tid til før åtte uker er gått.

Når vi sitter der ved vårjevndøgn er jeg sikker på at mørke, kalde januar synes lysår unna. På ingen måte kan vi vel da si at tida flyr?
Alle hverdagene
Når jeg ramser opp bursdager og speiderturer og annen moro, så har jeg dessuten bare talt med helger og moro. I tillegg kommer alle hverdagens små og store hendelser og legger seg til lista over alt vi skal oppleve.
Tida flyr, sier vi, men når jeg tenker på den dagen i sommer hvor jeg satt i veikanten og plukket markjordbær, så synes jeg på ingen måte at tiden har gått fort siden da. Shorts og t-skjorte synes aller mest som et fjernt minne fra en annen tidsregning akkurat nå. Tanken på en sommerkjole får meg i alle fall ikke til å tenke på at tida flyr. Tvert i mot syns jeg at det er en evighet siden jeg trædde en over hodet!

Den følelsen tror jeg ikke kommer av begivenhetsrike helger. Skal vi uansett bare telle helger, så går det så fort i alle fall. Det går én helg på fem hverdager, så det er ikke rart at de liksom farer avgårde. Det er jo i hverdagene at så mye av livet skjer. En liten gutt som kommer hjem og forteller om hva han har gjort i barnehagen, de morsomme samtalene rundt middagsbordet, gode klemmer på sengekanten og de små samtalene der vi støter på hverandre rundt om i huset. Rutinene som helt enkelt utgjør livet vårt.

Tida flyr?
Bare jeg tenker på alle de små tingene som har fylt dagen i dag, så kan jeg synes at gårsdagen er mange opplevelser unna. Og kanskje er det nettopp der tanken om at tida ikke flyr i det hele tatt ligger; i det å være bevisst opplevelsene. Ikke bare å la livet fare i vei uten at vi er det bevisst, men å la alt som hender få være en tellende del av livet.

I dag fikk jeg sove litt lenger etter en dårlig natt. Husbonden var hjemme på morgenen og så til at alle våknet av klokkene sine. Det var bare veslekæll som enda var hjemme da jeg ruslet inn på kjøkkenet og lagde frokost og kaffe. Mens jeg spiste, leste jeg aviser. Så var det å rydde litt; sette på to vaskemaskiner, brette klær fra de forrige. Oppdage en gjenglemt matboks på kjøkkenbenken som jeg etter litt undersøkelser fant ut av hvem som eide.
Før lunsj gikk jeg en tur. Nøt den friske lufta og kjente hvordan den fylte meg med energi. Kikket etter om rådyrskjelettet fortsatt lå i krattet etter vinterens foreløpige herjinger. Hentet posten, småpratet med hønene. Ryddet litt i gamlestua og satte på enda to maskiner med klesvask. Deretter dro jeg for å hente en pakke på postkontoret og veslebror i barnehagen. På veien hjem hørte vi på Hagle så det dundret. Vel hjemme var det å lage middag. I dag hadde vi tid til å sitte lenge ved bordet og skravle, og det var så hyggelig.
Så var det enda litt mer husarbeid. Hjelpe veslebror, som var fast bestemt på å lage bursdagsinvitasjoner i dag. Se på Barne-TV sammen og så var det kveld igjen.

Oppfattelse av tid
Med så mange opplevelser på en dag, som alle har betydd sitt på hvert sitt vis, så er det vanskelig for meg å si at tida flyr. Visst kan enkelte av dagene gå unna, men når jeg går gjennom dem, hver og én så langt jeg husker, så har hver eneste en av dem fylt meg med så mange opplevelser og minner. Sett sånn er det vanskelig for meg å se for meg tiden som noe som går i høyt tempo.
Ja, jeg syns til og med at det er lenge siden ungene var små! Neste år har vi en konfirmant i hus, men det er vitterlig lenge siden han ble båret til dåpen. Til og med veslebror, som yngstemann, syns jeg det begynner å bli lenge siden at var nyfødt. Han begynner på skolen til høsten, men jeg syns på ingen måte han begynte i barnehagen «i går». (Og hvitveisplukkeren i dress str 98 er veslekæll hvis fyr mor må stå på tå for å gi en klem i disse dager.)

Også veslebonden, da, som snart er elleve. Hans toårsdag var det første innlegget på Hverdagen på Fjellborg!
Få et gjensyn HER
Er det bare meg som har en helt uvanlig oppfattelse av tid? Eller er det også sånn at «tida flyr» er blitt noe vi bare gjentar i mangel på noe annet å si når vi snakker sammen? Som tomme ord, men likevel sagt så ofte at de er blitt en sannhet. For når du virkelig begynner å tenke etter hva denne tiden angår; flyr den egentlig? Hvis den gjør det, hva gjør at det oppleves slik?

Nei, detta ble dype saker en mandagskveld. Jeg tror jeg skal la tanken ligge for egen del, og heller fylle dagen med et par opplevelser til. Kaffe og bok, for eksempel. I en bok ligger det også mange opplevelser, men det er en annen sak.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: