Lille pinseaften

Så ble det kveld i dag også. Litt senere enn planlagt, lille pinseaften, men jeg skylder på en sen start og flommen i Glomma.

Lille pinseaften

Når jeg sitter her i sofaen, lille pinseaften og på tampen av mai, så kjenner jeg på at det har vært litt i overkant høyt tempo den siste tiden. Lufta er liksom i ferd med å gå litt ut av meg, og jeg ser fram til første pinsedag.

Da skal jeg være hjemme alene hele Guds lange dag. Jeg har satt den av til å hvile; ligge der jeg finner det behagelig, lese og drikke kaffe.

Første pinsedag er helligdag med ekstra hellighet, liksom, så da kan jeg la alt annet fare med verdens beste samvittighet!

Hvorfor feirer vi pinse?
Bestefar forklarer HER

Rastløsheten river

Kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg ikke langt over lunsjtid pinsedagen før rastløsheten vil rive og slite i meg. Da vil jeg luke, potte om, staure opp busker og hva enn som står på lista.

Jeg kan godt være sliten, men lediggang er roten til alt vondt og i en kropp som min kan det tas bokstavelig. Den har det best i bevegelse.

Uansett skal det bli godt med friheten til å velge. Når jeg sitter her nå, lille pinseaften om kvelden, og låter over at jeg er sliten, så er det nemlig mest i hodet.

Små øyer av fred har menneskene ønsket seg lenge. I alle fall siden 1954!
Les mer HER

Denne våren har vært usedvanlig seig på alt sånt vi ikke helt rår med selv i kalenderen. Jeg har savnet flere av de dagene hvor ingenting skjer, og som jeg kan få arbeide uavbrutt med det jeg egentlig skal. Sånn som å staure opp bærbusker, røkte biene, pludre med hønsene og få fart i vanningssystemene.

Flom i pumpehuset

Og apropos; jeg nevnte jo innledningsvis at vårflommen i Glomma skal ha litt av skylda for at det ble sent kvelden i dag.

Nå i sommerhalvåret har vi vann rett fra elva til alt vi trenger vann til ute. Det går ikke alltid knirkefritt med gamle Reodor-løsninger og det som verre er, og bedre blir det ikke av alt det rusket flommen drar med seg.

Motorvernet til vannpumpa slår inn støtt og stadig, og sånt oppdager man sjelden før en står der med en vannslange uten vann. Da er det å fiske opp telefonen fra lomma og ringe nabogården: «Åssen er’e med trøkke’ hos dår?»

Så går det en time eller to, og så ringer telefonen her: «Sjekk vannet nå?»

Og sånn går dagen. Drømmen om en lang lille pinseaften kveld på sofaen stoppet med motorvernet i dag også, og i stedet ble både vanning og grisehusvask utsatt til vanntrykket var oppe på rett nivå igjen.

Det er mye som skal klaffe for at det skal bli mat på bordet! Vann, og …
… såing i dette tid, som du kan lese om HER

Lille pinseaften

Men, nå er det gjort. Sofaen er inntatt, og her ligger vi til lading både husbonden og jeg. I gangen henger dress og slips og helt ny kjole klar til i morgen. Da skal vi nemlig i bryllup! Det blir veldig hyggelig, selv om jeg er så lite komfortabel i finstas at husbonden har foreslått at jeg får troppe opp i arbeidsbukser og støvler som jeg bruker.

Gjennom vinduet hører vi ivrig fuglesang, og her inne ligger duften av liljekonvallen nærmest bedøvende i lufta. Bestefar var innom med en bukett i går kveld, og nå står den her og gleder oss.