Maikladden er klar

Ja, så skriver vi mai, da, og det er på tide for meg å presentere maikladden min. Hva jeg tror at vil hende, hva jeg planlegger å gjøre og hvilke drømmer jeg håper å få oppfylt.

Maikladden er lei

Jeg har gått og grublet på det noen dager allerede, hva maikladden min skal inneholde. Der de foregående månedene har vært lette å skrive kladder for, så viste mai seg litt verre.

Kan hende er det fordi mai er så full av annerledeshet? Det er festdager og flaggdager om hverandre, og det er liksom ikke en eneste uke som går som den skal. Hverdagene blir avbrutt støtt!

Ikke at jeg klager for den sakens skyld, for mai har den fineste dagen av dem alle i seg: 17.mai! I maikladden min står det at den skal feires som seg hør og bør.

Forberedelser til fest

Øverst i maikladden min står det derfor også «prøve bunad». Å skrive i kladden at den passer er jeg redd for at vil være å jinxe hele greia, men jeg har god tro! I alle fall på egen bunad.

Da er det nok verre med ungenes festdrakter. Jeg vet at minst to av dem mangler minst to knapper hver. Jeg har også en berettiget mistanke om at veslebror på fire har vokst ut av den i størrelse 116 og at jeg må justere litt på den i størrelse 128 for at han skal se ut som folk. I maikladden min står det med andre ord at «jeg skal bruke noen timer med nål og tråd.» Sukk.

Og huset skal pyntes til mai, for det gjør vi alltid. Flagg og flaggbånd som får sommerfuglene til å flagre samba i magen hver gang vi ser på dem, for snart er det 17.mai! Vi skal gå i tog, spise kaker og is, svelge til korpsmusikk, søle ketchup på skjortene og kjøre oss selv helt i senk av bare moro.

Maikladden har hverdager

Men, maikladden har hverdager også, altså. Ja, tro ikke noe annet! Nå har vi fått grisene våre, så det skal fôres og måkes. En ny grønnsakshage er også under oppføring, og den gjør seg slettes ikke selv. Her må arbeides!

De siste frøene, de som skal direktesås på friland, skal også i jorda. Forhåpentligvis blir det også såpass med varme ganske snart, at det som står inne kan flytte ut i drivhuset. Der skal vi i mai – også forhåpentligvis – få på elvevannet vårt slik at vi får i gang vanningssystemet.

I maikladden står det også at jeg skal måke hønsehuset og få skitten ut på potetjordet før det pløyes opp. Det betyr også at vi skal krysse fingrene for at den gamle Honda’n starter, for uten jordfreseren kan det bli en tung jobb å pløye potetrender.

Og så litt mer fest – og glede

I maikladden står det dessuten nevnt et bryllup. Når jeg ser resten av kladden, og tenker meg om, så burde jeg kanskje vurdere antrekk med hansker til. Ja, for det aller meste peker i retning av sprukne hender med skitt i hver fure og jord under alle negler. Men, kommer tid, kommer råd.

Mellom hverdagene og festdagene skal jeg også passe på å riktig nyte. Det står klart og tydelig i maikladden at jeg skal drikke masse kaffe på tunet og alltid ha markblomster i hus. Sånt gjør meg glad, og glad vil jeg være!

Jeg har også skrevet i maikladden at jeg vil sove mer ute. Jeg er veldig glad i å sove i hengekøye og det har jeg gjort altfor lite av i det siste.

Strøket ut i maikladden

I de tidligere kladdene i år har jeg skrevet mye om bevegelse. Det står det lite om i maikladden. Dels fordi det har blitt en like selvsagt del av hverdagen som å spise, men også fordi at det er så mye annet å legge fokuset på nå i mai.

Gjennom hverdagsaktivitetene ute får jeg dessuten mer enn nok bevegelse, og jeg skal passe meg for å overdrive ved å gjøre det til en tvangstrøye.

Jeg har en filosofi om at nå gir arbeidet mer enn nok aktivitet, og så er det noe annet midtvinters når det er mindre å gjøre ute. Det er da det er viktig å passe på! Så får jeg heller være litt flinkere på helligdagene, når arbeidet ute ligger.

Så får vi se, da

Og med det tror jeg maikladden er mer eller mindre komplett: Hverdag, fest, arbeid, glede.

Når jeg tenker på mai, er alt jeg kan se i ånden brudespirea, bunadsbroderier, et Norge i rødt, hvitt og blått – og med Jens Book-Jenssen som akkompagnerer det hele med sin innspilling av sangen ved samme navn. Det kan jo ikke bli annet enn bra?

Så får vi se, da, når mai er omme og sommeren står for døra, hvordan det gikk. Kan jeg ta med noe fra kladden også i innføringen? Det vil tiden vise.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg