Regnestykket skal gå i null

Denne uka har jeg ett mål for hverdagsverkstedet mitt: Regnestykket mitt skal gå i null! Hva i alle dager jeg mener med det? Les videre.

Vinterferiemodus

Da jeg våknet i morges var det uten en fornemmelse av tid og sted. Jeg ble liggende våken litt, men med øynene igjen, og bare ta inn stillheten i huset. Lyset som var på vei inn gjennom soveromsvinduet og som gav meg en følelse av noe annet enn hverdag. Vanligvis, når klokka ringer, er det jo enda mørkt ute.

Deilige vinterferie!

Jeg hadde rukket å spise frokost og drikke et par kopper med kaffe innen ungene våknet. Ja, de to som var hjemme, da. Veslebonden stod opp tidligere enn vanlig i dag; han har vært med pappa på jobb i dag. Men, åh, så deilig ikke å måtte stresse med noen ting. Ingen matpakker, ingen skolebusser som ikke dukker opp, ingen verdens ting å måtte.

Hva da med dette hverdagsverkstedet jeg har hatt som prosjekt siden nyttår? Med så mye ekstra tid for hånden, burde jeg da vel sette i gang et skikkelig prosjekt?

Regnestykket skal gå i null

Nei, for tenk! Det burde jeg ikke det, så! Ferie er fri, det.

Kanskje ikke på ordentlig så mye for meg som for ungene som går på skole, men jeg er voksen og tar det jeg får. Siden jeg jo ikke arbeider utenfor hjemmet, så har jeg dessuten det privilegiet at jeg kan tilpasse meg ungenes hverdag. Har de ferie, har jeg ferie.

Klesvask, middagslaging, betale regninger, gjøre innkjøp; alt sånt går selvsagt sin vante gang. Husholdningen kan jo ikke stanse fullstendig bare for at skolevesenet tar seg en velfortjent hvil. Men sånne andre ting? De legger jeg pent til side når det er ferie. I alle fall i disse korte feriene. Da vil jeg måtte minst mulig for å kunne gjøre mest mulig sammen med ungene.

Trenger du tips til hva du kan finne på i vinterferien? Som ikke koster skjorta og er avhengig av været?
Ta en titt HER

Dermed er målet for denne ukas hverdagsverksted helt enkelt at regnestykket skal gå i null! Og med det mener jeg at huset ikke får lov til å se verre ut når vi legger oss enn da vi stod opp.

Alle bekker små

Posten? Den får ikke lov til å flyte rundt på kjøkkenbenken til noen gidder å legge det brevet på riktig sted. Oppvaska som ikke går i maskinen? Den får ikke lov til å overnatte i oppvaskkummen. Skittentøyet får ikke lov til å hope seg opp på gutterommene (eller noen andre rom, for den del).

Roter du, så skal du rydde opp. Helst med én gang. I løpet av en dag skal det ikke rotes mer enn det ryddes. Regnstykket skal gå i null.

Dette burde jo selvsagt være en selvfølge for hver eneste dag, fullstendig uavhengig av skoleruta. Men, ingen er perfekte. Heller ikke vi. Resultatene er ikke hver eneste dag det samme som målsettingen. I det store og det hele er vi nokså flinke, men livet skjer. Støtt og stadig. Kast den første stenen om du føler deg berettiget.

Men, nå som det er ferie så tenker jeg som så, at denne målsettinga, om å gå i null, får være kravet. Når ingenting annet krever av oss, så går det an. Og – om alle er flinke til å ta sitt, så får alle en litt bedre ferie. Ingen må ta alt og når alle tar ansvar for seg, får alle (les: i all hovedsak mamma) mer tid til hyggelige ting. Jeg tror det blir bra, jeg.

Ja, og som et apropos: Nå skal jeg tømme oppvaskmaskinen etter middag så kjøkkenbenken kan starte med blanke ark i morra.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg