Torsdag og praktisk talt helg
Denne uka har bare rast avgårde, og jeg henger slettes ikke med. Kalenderen på kjøkkenveggen viser torsdag, mens hodet mitt insisterer på onsdag. Jeg får ikke riktig bestemt meg heller, om det er greit eller ikke greit. Er det en hyggelig overraskelse at fredagen kommer allerede i morgen? Eller hadde det vært greit med den ene ekstradagen jeg tror jeg har?
Jeg tenker vi sier at det er greit som det er, jeg. Tidligere i dag dro husbonden avgårde til fjells, og det er bare ungene og jeg hjemme. I morgen drar de også på tur, så da tar jeg helga tidlig med god samvittighet. Litt fornuftig skal jeg selvsagt få gjort, men det blir helst når jeg finner lyst til det, og uavhengig av klokka. Vanligvis pleier jeg jo å utnytte disse alenehelgene til husvask, men den fikk jeg unna i går, så denne helga skal jeg bare slappe av og kose meg.
På lørdag skal forresten festkjolen på, for da har bestefar spandert på meg og en kjær venninne en tur i Oslo Konserthus. NLM, som vi er tilknyttet gjennom bedehuset her i bygda, feirer 125 år, og vi skal få overvære jubileumsarrangementet deres. Det blir både spennende og hyggelig, og jeg gleder meg veldig! Ikke minst til å spise pølse og drikke kaffe, som vi fikk lommepenger til. Snille, snille bestefar.
Forøvrig tror jeg det blir å nyte den murstenen av ei bok jeg akkurat har begynt på, og å krype sammen i en god stol ute eller inne – alt etter hva været tillater – og drømme meg inn i en annen tid og verden. I skrivende stund hører jeg forresten at veslekæll forsøker seg på det samme på sengekanten. Han arbeider hardt om dagen for å knekke lesekoden, og jeg hører bokstaver og bokstavlyder hviskes og tiskes halvhøyt fra rommet hans. «O – M!»
Jeg håper dere som titter innom også har tid til å nyte helgen i lange drag, når den nå snart setter inn. For mange blir den jo også startskuddet for årets sommerferie. Snakker om at tiden flyr… I morgen titter jeg innom igjen, og da skal jeg presentere for dere noe jeg har laget av syrinsukkeret jeg lagde for et par uker siden. Det blir en søt start på sommeren, kan jeg love dere, og noe for søtmumsen. Men, nå skal jeg tilbake til boka mi. Og kaaanskje en kopp kaffe til.
Ha en fin torsdagskveld!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
