Nådde jeg målene?

På startstreken av 2023 satte jeg tre mål for livet. Nyttårsforsetter, om du vil. Nådde jeg målene? Og hvordan har arbeidet med dem påvirket meg?

Tre mål og en plan

For ganske nøyaktig et år siden publiserte jeg et innlegg hvor jeg delte de målene jeg hadde satt meg for 2023. Ikke bare hadde jeg mål og en plan, men til og med også en strategi for hvordan jeg skulle holde meg til planen for å nå målene.

Nå er 2023 i fjor og før jeg begynner å gnåle om blanke ark og nytt år og nye muligheter, syns jeg det er på sin plass med en liten oppdatering av fjorårets nyttårsforsetter. Nådde jeg målene mine?

De tre målene var så enkle som de var vanskelige:

1. Ta vare på helsen min.
2. Endre rutiner.
3. Være bevisst tiden min.

Vil du lese mer om målene jeg satte?

Da kan du ta en titt HER

Nådde jeg målene?

De tre målene for året var tett forbundet med hverandre. De kunne jobbes med ett og ett, men jeg forstod allerede i planleggingsfasen at utbyttet ville være større om jeg brukte sammenhengen til min fordel.

Ja, for hvordan få tid til å prioritere helsen min om jeg ikke endrer rutiner? Og hvordan få til å endre rutiner om jeg ikke var bevisst tiden min?

Målene jeg satte for 2023 var kanskje den største livsstilsendringen jeg noen gang har gjort, uten egentlig å tenke at det var en livsstilsendring jeg gjorde.

For ja, jeg nådde målene mine dette året. I alle fall til et slikt punkt at jeg ikke føler behov for å bli en ny og bedre utgave av meg selv når vi nå står i startgropa av 2024. (OK, kroppsholdningen kan jeg kanskje gjøre noe med!)

Når livet skjer

Fortsatt er det litt å gå på. Det er imidlertid helt greit, for livet skjer. Det er jo det som er greia. Sånn i det store og det hele så kom jeg meg dit jeg ville. Ikke hver dag. Ikke hver uke. Men stort sett.

Det har nemlig også være en øvingssak gjennom året som gikk, det å godta at det enkelte dager glipper. Det må ikke være alt eller ingenting. Verken på helse, rutiner eller tid.

Årsakene til at det glipper kan være så mangt. De aller, aller færreste gangene har det vært latskap, og da har det vært viktig for meg å minne meg selv på at «OK, så rakk jeg ikke det jeg hadde planlagt, men så fikk jeg gjort dette i stedet». Som regel har det vært jevngodt og så har ikke sluttresultatet blitt noe dårligere.

Nettopp den tankegangen har gjort at jeg føler at jeg nådde målene mine, til tross for at det innimellom glapp. Det er noe med de store linjene i de målene jeg satte meg for 2023.

Helse er A og Å

Når jeg nådde målene jeg hadde satt meg for 2023, så var det nok først og fremst fordi jeg la så mye inn på helse. Jeg lever med kronisk sykdom og vet at å ivareta helsen er A og Å for en god hverdag. Den må, uten kompromisser, prioriteres.

Men – igjen – livet skjer. Det var jo det som skjedde i 2022, og lagrene mine ble så slunkne at jeg bare måtte gjøre noen grep da det året var forbi. Jeg erfarte raskt at det hadde effekt.

Allerede i løpet av januar opplevde jeg at det løsnet.

Les mer HER

Jeg hadde lovet meg selv aldri å telle verken kilometer eller kilogram (bare skritt). Det viktigste for meg var å gjøre de grepene som jeg av erfaring visste at ville hjelpe meg over på overskuddssiden. Bevegelse og en fast måltidsrytme er halve jobben gjort for min del; det hjelper meg til en opplevd følelse av balanse som i sin tur gir energi.

Og så skjer ting, da, sånt som et brukkent haleben som tvang meg til ro noen uker. Da gjorde jeg den gledelige oppdagelsen at det gjorde ingen verdens ting så lenge jeg 1) allerede hadde et godt grunnlag og 2) var innstilt på å fortsette der jeg slapp så fort det lot seg gjøre.

Ikke et mål alene

Like fullt nådde jeg ikke målene fordi jeg nådde et mål alene! Jeg hadde ikke opplevd så god helsegevinst om ikke jeg også prioriterte å verne om tiden min. Det er jeg helt sikker på. Ved årets begynnelse var jeg jo blant annet opptatt av dette med å lese flere bøker. Det har jeg så definitivt gjort! Masse!

Jeg har pløyd bok etter bok, og det uten at det har gått på bekostning av verken husarbeid, oppfølging av unger eller andre plikter. Jeg har helt enkelt endret rutiner, og det har fungert. Tid til sånt som gjør en godt er også godt for helsen, og nest etter bevegelse så tror jeg at det å lese er min viktigste lykkeinnsprøytning i løpet av en dag.

Fordi jeg har benyttet meg av Nasjonalbibliotekets nettbibliotek har jeg kunnet lese selv når jeg ikke har trodd at jeg har fått tid til å lese. Da har jeg alltid hatt en bok for hånden som jeg har kunnet fortsette i, uansett hvor jeg har vært. Det har absolutt bidratt til å øke lesekondisen.

Dog skal det sies at det punktet om å være bevisst min egen tid kanskje er det punktet jeg også fortsatt har mest å gå på til tross for at jeg syns at jeg nådde målet. Høsten ble i overkant krevende og gjorde et stort innhogg i energibanken min. Her gjøres grep for våren!

Ingen nådde mål uten en god strategi

Jeg nådde også målet om å endre rutiner. Jeg skal dele litt mer om hvordan i et eget innlegg, men ved å omrokere litt på strukturen i dagene mine og å gjøre ting litt annerledes enn slik det alltid har vært gjort, frigjorde jeg masse tid og fikk i enden mer gjort.

Og nettopp det med struktur bringer meg over til det jeg innledningsvis nevnte om en god strategi. Nådde jeg målene mine? Ja, men det hadde jeg aldri i verden gjort uten en god strategi i bunnen.

Jeg bestemte meg jo allerede i januar i fjor for å kladde alle årets tolv måneder. Få ned på papiret hvordan jeg så for meg måneden og hva jeg trodde den ville bringe. En barnslig øvelse, muligens, men den viste seg å holde vann hele året gjennom.

Den første kladden lå ferdig allerede i januar.

Få et gjensyn HER

Jeg erfarte imidlertid at det var lettere før sommeren enn under og etter. Det hadde til stor del en sammenheng med at mye er utenfor menneskets kontroll, selv om vi tenker oss noe og tror noe. Da tenker jeg selvsagt først og fremst på hvordan jeg så for meg dagene som sjølberger og hva jeg fikk gjort når. Kanskje trengte jeg den øvelsen, for å kunne få enda mer ut av det livsprosjektet som sjølbergingen er? Nå er jeg nemlig enda mer bevisst hva som skjer når, fordi jeg gjorde det så konkret.

September var en måned hvor livet skjedde i altfor stor grad til at kladden ble innført uten endringer.

Les mer HER

Hva har det med sjølberging å gjøre?

Og apropos sjølberging, når dette er en blogg som i første rekke handler om sjølbergingslivet: Hva har mine nyttårsforsetter egentlig med det å gjøre? Alt. Absolutt alt. For hvis ikke jeg fungerer, så fungerer heller ikke sjølbergingen!

Hverdagen på Fjellborg er først og fremst min hverdag. Husbonden bidrar selvsagt med alt det han kan, men småbruksdriften er mitt hovedansvar. Mye av min mentale helse, som hjemmeværende, ligger i å ha dette meningsfylte i hverdagen, men da må også jeg fungere rent fysisk. Helt oppe i toppen vil jeg aldri være, men jeg vil være på min topp. Den føler jeg meg nærmere enn på lenge etter de grepene jeg gjorde i 2023.

Jeg tillater meg å være stolt over at jeg kom så langt på et år. Jeg kan si at jeg nådde målene, men det var ikke slike mål som jeg nå kan plassere på en troféhylle og dernest vandre videre gjennom livet. De endringene jeg gjorde gjennom året som gikk må jeg fortsatt ha med i hverdagen.

Forskjellen fra da til nå, er imidlertid den at nå er de endringene implementert. Nå går de litt mer av seg selv, slik at jeg kan legge fokus andre steder. Sette meg nye mål. Ja, for det har jeg troa på, enten det er til nyttår eller andre tider. Det er gjennom målsetting vi utvikler oss, og jeg vil utvikle meg!

Målene for 2024 er allerede satt. Ja, eller kanskje jeg heller skulle si livet videre? Jeg deler dem med deg i morgen. Mål og strategi, for uten strategi kommer jeg ingen vei med målene. Det var kanskje 2023s største lærdom hva nyttårsforsetter angår.

Hvordan gikk det med dine mål?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg