-
Alensomhet og liljekonvall
Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…
-
Bekymringene som ikke ble noe av
Tirsdag ettermiddag var det bare ungene og jeg hjemme. Barnehagen hadde jo vært her på formiddagen, og husbonden hadde et ærend litt senere på dagen. Det er lenge siden jeg lærte at det lønner seg å spille på lag med ungene når alle er trøtte og slitne, som vi jo var etter en lang og varm dag med besøk, så jeg spurte likegodt veslekæll hva han kunne tenke seg å bruke ettermiddagen til. «Dra på kafé!» Han tenkte ikke betenkningstid engang. Det gjorde derimot mor. Godt og vel tredve varmegrader og avgårde med to unger? Den ene mer sliten enn den andre, og den minste uten begreper om hvorfor kafélivet…
-
Grådighet
Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig. Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig. Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom. Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader. Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem. Og lukten – lukten av solkrem! Sommer! Bare barnelegger med skrubbsår. Grønt gress. En gang full av sand. På slike dager, blir jeg forferdelig grådig. Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå! Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad. Lukte svidde sommerkoteletter fra…
-
Hvitveiseng
Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her. Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går…
-
Jeg gjør som jeg får beskjed om
Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…
-
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…
-
Luksus og latmannsliv
Ah! Her på Fjellborg er det skikkelig latmannssøndag i dag. Hjemmealene-helga går mot slutten, og jeg nyter siste rest av rent hus før guttene ramler inn over dørstokken litt senere i dag, med skittentøy, søvnmangel og en uforbederlig trang til å dra utover alt med hjul uten tanke for å kjøre det tilbake til lekekurven når dagen er slutt. Veslekæll og husbonden har jo vært på pappaleir i helgen, og storkost seg der. Det var så vidt fireåringen hadde tid til noen ord i telefonen i går ettermiddag, før det bar tilbake til godteposen kjøpt i leirkiosken, lek og moro. Vesleboden dro til farmor og farfar i går formiddag, og…
-
I en liten lysning…
Vi trives godt på Fjellborg, veslebonden, veslekællen, husbonden og jeg, men er det ett sted vi kanskje trives litt ekstra godt, så er det i gapahuken vår. Skjult bak noen store grantrær, bare noen få skritt inn i skauen, ligger det en liten lysning, og der har husbonden bygget en gapahuk til oss. Her tilbringer vi mye tid, og nå i påska mer enn ellers. Vi er allerede ute av tellinga på antall bållunsjer og bålmiddager så langt i ferien! Her griller vi pølser og marshmallows, forteller skrøner og steker vafler. Kaffe koker vi også, etter at jeg fikk splitter ny kaffekjele av gutta da jeg fylte år i februar.…
-
En kaffitår på kjellerlemmen
Det er ikke så veldig mange ukene siden jeg trodde at våren aldri ville komme. Ja, det var vel faktisk en gang i forrige uke. Og nå? Nå står plutselig krokusen i full blomst i sola nede ved kjellerveggen. På slike dager er det jo bortimot umulig å tilbringe dagen inne! Derfor samarbeidet husbonden og jeg om det som måtte gjøres inne i dag, og fikk det unna i en fei, før vi rasket med oss litt godt fra fryseren, og en kaffikopp, og kom oss ut i finværet. Det er nemlig få ting som slår en kaffitår på kjellerlemmen, og dette ble årets første! Det var mer enn godt…
