En kaffitår på kjellerlemmen
Det er ikke så veldig mange ukene siden jeg trodde at våren aldri ville komme. Ja, det var vel faktisk en gang i forrige uke. Og nå? Nå står plutselig krokusen i full blomst i sola nede ved kjellerveggen.
På slike dager er det jo bortimot umulig å tilbringe dagen inne!
Derfor samarbeidet husbonden og jeg om det som måtte gjøres inne i dag, og fikk det unna i en fei, før vi rasket med oss litt godt fra fryseren, og en kaffikopp, og kom oss ut i finværet. Det er nemlig få ting som slår en kaffitår på kjellerlemmen, og dette ble årets første! Det var mer enn godt nok kvalifisert for en kringlebit attåt, syns jeg.
Her føler vi virkelig på å leve livet rolig, når vi slår oss ned her med kaffekoppen, og ser utover hagen og evja på nedsiden. Uansett hvor travelt vi har det, finner vi alltid hvilepuslen her. Kjellerlemmen har alltid vært favorittrasteplassen, og jeg har kosa meg på den helt siden jeg var liten nok til å kunne dingle med bena fra kanten. Her har bestefar tatt mang en kaffitår også, og det har blitt stekt både vafler og pølser her. Små pusterom i hverdagen som har blitt til gode barndomsminner for meg, og noe jeg har tatt med meg inn i voksenlivet. Ser det ikke koselig ut, kanskje?
I dag begynte også påskeferien, og det var en stolt veslekæll som kom hjem fra barnehagen med masse flott påskepynt. De er så flinke og kreative! Nå ligger det ti lange feriedager foran oss, og de skal fylles med deilig uteliv, skrubbsår, deilige frokoster og masse grillpølser. Og selvsagt – kafferaster på kjellerlemmen.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
