Kaffitår

Lykken er

Dagene er ikke uten strev, men heller ikke uten øyeblikk av lykke. Og noen ganger er det nettopp slike øyeblikk som hjelper en over kneika.

Lang fredag

Når jeg nå i kveld har plassert rompa mi på en stol for å skrive litt, så føles det ut som fire lysår siden vekkerklokka ringte i morges. Det har vært en skikkelig, skikkelig lang fredag.

Ikke for noen spesiell grunn, egentlig, tror jeg, men det har vært en dag fylt av mange gjøremål. Mange forskjellige gjøremål. Det er ni dager igjen til den store dagen, og det er mye som skal på plass av smått og stort. Og innimellom alle dagens aktiviteter, har det vært små og store opplevelser.

Det begynte med veslebror, som egentlig var på vei til skolebussen i morges, men kom forferdet inn igjen. «Rasmus er en morder! En mammamorder!» Det viste seg at han hadde tatt en fugl til frokostmat, og den fuglen var bestemt en mamma «for hun hadde mammafarger». Sukk og stønn. En god start.

Lykken er

Innen jeg kom så langt som til dusjen etter endt dag, var jeg temmelig sliten. Ja, jeg er det enda, forresten, men jeg er i litt bedre humør enn før den dusjen. For mens jeg stod der, uten andre oppgaver enn å vaske hår og kropp, tenkte jeg på alt som har gjort dagen i går og i dag til fine dager, tross at jeg tidvis har gått litt rundt meg selv.

Og lykken er …

Å ha en bestefar som kommer med en bunke hvite, ferdigrullede duker på døra.

Lykken er at den samme bestefaren i dag har hjulpet meg, og fått godt og vel halvparten av plantene mine ut. Det er liv i drivhuset!

Hosebåndene er ferdigflettet!

Mannen på hagesenteret som tok alle avgjørelser for oss i går. «Slik, sånn og den!» Og det ble så fint.

Lykken er å høre gjøken gale.

I natt sov jeg en hel natt sammenhengende for første gang på mange uker.

En katt, som hopper opp på fanget mitt, for å få kos av akkurat meg.

En bukett liljekonvall levert på døra av den største ungen min.

Ting faller på plass. Vi er i rute, selv om skuldrene er litt høyere enn til hverdags.

Lykken er en kaffekopp.

Lykken er en bukett liljekonvall

Ja, også er det jo ikke så ille at det er fredag heller, da.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics