Alensomhet og liljekonvall

Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær…

Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv om jeg er alene hjemme, men alt går i et mye roligere tempo, og jeg koser meg med arbeidet. Koser meg med å komme à jour med det som har stått så altfor lenge på gjøremålslistene mine.

I ettermiddag tok jeg med meg kurven min, og ruslet oppover mot bygda. Der, langs veien, i grøftekanten, står det en liten eng av liljekonvall. Åh, for en duft! Kurven ble stående i grøftekanten, mens jeg satte meg ned på kne midt i blomsterhavet og plukket en søt, liten bukett. Å sitte slik, i grøftekanten, helt alene… Fuglene kvitrer i trærne ved siden av, en traktor durer i det fjerne, og det lukter av skau og jord og vår. I slike små øyeblikk kjenner jeg på lykken. Jeg kjenner at skuldrene senker seg, og at det er godt å være. Ikke for at jeg ikke gleder meg til å være sammen med familien min igjen, men fordi det er så godt å få ladet batteriene litt!

Hverdagen min og livet mitt, er for det meste her på Fjellborg. Det er lite som bryter av den daglige tralten og de faste rutinene. Å innimellom ha en helg slik i alensomhet, er derfor så inderlig godt. Ja, jeg skriver alensomhet; det er nok ikke et ordentlig ord, men det er likevel best beskrivende, for jeg er langt fra ensom her jeg rusler alene. Jeg koser meg i mitt eget selskap, og for en stakket stund, en liten helg, så lar jeg verden leve sitt eget liv der ute, også koser jeg meg i min egen lille her, og lader batteriene til nye dager. Nye dager, med nye gleder og nye sorger.

I morgen kommer veslebonden og veslekæll hjem igjen, og jeg gleder meg allerede til de gode glad i deg-kosene til veslebonden, og å høre om alt det spennende veslekæll har opplevd på leir. Da tar vi fatt på hverdagen igjen, og alle har vi fått en ny giv som vi tar med oss på veien videre.

Med ønske om en fortsatt fin helg,
fra husmora.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?