Kaffitår

Jeg gleder meg til

I en hverdag hvor kalenderen er mer enn full, så er det viktig å stoppe opp og tenke etter: Hva gleder jeg meg til? Det tror i alle fall jeg! Les mer i dette innlegget:

Hustrig marsmandag

I dag tidlig var det en hustrig marsmandag vi våknet til. Ute lå rester av gårsdagens tåke tungt, himmelen bak var grå og gradestokken viste usle tre grader. Det var noe ganske annet enn den våren vi så hint av forrige uke og som vi ønsket oss i dag også.

Husbonden leverte veslebror i barnehagen i dag, så jeg kunne sove noen minutter lenger enn jeg bruker. Likevel var det litt vondt å forlate senga da klokka omsider ringte, men …

«Noe å glede seg til» står det på telefonen min når vekkerklokka ringer om morra’n. «Ja, det er sant», tenker jeg automatisk da, og tenker videre på alt jeg gleder meg til i løpet av dagen. Ja, og en hustrig mandagsmorra i mars tenker jeg også litt på alt jeg har å se fram til i uka som nå er i startgropa.

Jeg gleder meg til

Det aller første jeg gleder meg til når jeg står opp, er frokost og kaffe. Jeg er et frokostmenneske, og liker å starte dagen i fred og ro med et godt måltid. Først når jeg har spist, kan jeg få noe fornuftig ut av dagen.

Kaffe
Jeg gleder meg til

Videre kunne jeg glede meg til en avtale jeg hadde klokka ti i formiddag. Jeg skal fortelle mer siden. Og sommerkoteletter med poteter, hvit saus og kålrotstappe til middag. Det er noe av det beste jeg vet!

I morra skal jeg dessuten på korøvelse igjen. Jeg har hatt permisjon fra koret siden før jul, rett og slett fordi det i høst ble litt for mye for meg av det meste. Jeg trengte en omstart på hele systemet, liksom. Men, i morra skal jeg tilbake, og jeg gleder meg veldig til å se igjen folka der, synge og å fylle min plass i fellesskapet igjen.

Denne omstarten har jeg fortalt om tidligere også.
Les innlegget Jeg strever HER

Vi skal også på skolen denne uka. Veslebror begynner i første klasse etter sommerferien, og nå er tiden kommet for innskriving. Det blir veldig spennende!

Veslebonden skal vi også feire denne uka. Han blir elleve år på fredag, og spør om han gleder seg! Det gjør selvsagt vi også, for det er alltid gøy når ungene har bursdag. De syns jo selv det er så stas, og det smitter over på oss. I morra skal veslebonden og jeg finne fram oppskriftsboka mi og bestemme hvilke kaker som skal på menyen. Det er ikke en avgjørelse det tas lett på foran noen bursdag her hos oss.

Barneselskapskake fra Henriette Schønberg Erken Stor Kokebok 1932 i Prosjekt Henriette. Bokstavkjeks

Også gleder jeg meg selvsagt til å fortsette vårarbeidet; holde på i frukthagen, så frø og kjenne jord mellom fingrene igjen. Ikke minst; kaffepausene i drivhuset og i solveggen om sola finner det for godt å beære oss med noen stråler.

Den som har små gleder

Å ha noe å glede seg til er fint, det. Det gjør uker som den vi nå har begynt på enklere å komme seg gjennom. Ja, for selv om det er veldig mye jeg gleder meg til denne uka, så er det også veldig mye som skjer. Faktisk er det kun torsdag ettermiddag det ikke er noen planer denne uka, og det er egentlig ingen god uke for min del. Jeg trenger mer luft i kalenderen for å ha tid til å hente meg inn mellom slagene.

Likevel går det bra. Det at det skjer så mye jeg ser fram til, gjør at jeg likevel kommer meg gjennom uka med energien i pluss. Når jeg gleder meg, blir det rett og slett litt enklere å komme seg gjennom avtaler og gjøremål!

Det er jo ikke dermed sagt at bare jeg gleder meg til alt, så kan jeg fylle opp kalenderen, uke etter uke. Fortsatt må jeg strebe etter å holde balansen mellom aktiviteter og hvile. Men, hvordan jeg forholder meg til det som ligger foran rent mentalt, det påvirker også hvordan jeg håndterer det. Har du tenkt på det før?

Framsnakk mer

Jeg satt og funderte litt på det i stad da jeg var ute på en lengre biltur. Hvor ofte tenker man ikke som så at det blir jo gøy, bare jeg kommer dit. Og joda, det blir jo det, men så er det også et veldig ork i forkant når man har den innstillingen. For da vil man jo egentlig ikke, når man liksom må godsnakke med seg selv på den måten.

Jeg gleder meg alltid til veldig mye. Jo mindre gleder, jo mer gleder jeg meg som regel også. Det har jeg en stund forsøkt å være litt bevisst på, for hvis jeg er klar over at jeg gleder meg, så blir gleden også større.

Årets første blomst Fem fine i februar
Jeg gleder meg til

Akkurat det der skrev jeg et eget innlegg om i høst. Vil du lese det?
Du finner det HER

Men mon om ikke jeg også forsøkte å finne noe mer å glede meg til? I sær i de tilfellene hvor jeg egentlig ikke gleder meg så veldig. Blir holdningen til det møtet eller de oppgavene bedre da? Ikke slik å forstå at det skal gå på bekostningen av prioriteringer; bare jeg gleder meg nok, så kan jeg klare mer, for noe vi jo faktisk.

«Jeg gleder meg til å gjøre rent, for da kan jeg høre på favorittmusikken min.» «I dag skal jeg vaske klær, det gleder jeg meg til, for det er så fint når det ikke hoper seg opp.» Altså; litt søkt, muligens, men forstår du hvor jeg vil? Det handler jo bare om hvordan vi framsnakker det vi ellers ikke er så begeistret for å bruke tid på. Til slutt, så kanskje det ikke oppleves så hakkandes gæli å gjøre allikevel?

Jeg gleder meg

Jeg gleder meg til store ting og jeg gleder meg til små ting. Akkurat nå gleder jeg meg til å ta en dusj, få på rene klær og å krype opp i sofaen for kvelden. Jeg har et strikketøy som jeg har fått dreisen på, og det er så moro. Og når jeg legger meg, har jeg en veldig fin bok som jeg for tiden leser i. Jeg gleder meg til å fortsette på den også.

I morra ringer vekkerklokka til vanlig tid igjen, og jeg ser på ingen måte fram til det kaoset som oppstår her hver tirsdag ettermiddag når alle fem skal ut av huset samtidig etter middag. Men, jeg gleder meg til det som kommer etterpå, for ungenes del når de er på speideren, og når jeg er på korøvelse.

For å konkludere: Det er en del ting her i livet som er både dritt og kjipt og æsj og bæsj, men hvordan vi møter det, har så mye å si for hvordan dagen er. For egen del hjelper den tanken særlig nå som vi går inn i den travleste perioden av dem alle her på Fjellborg, med våren og alt som hører med. Så lenge jeg bare husker på alt jeg gleder meg til ved det, så er det utrolig hvor langt kreftene strekker (så lenge jeg også husker på å glede meg til hvilestundene). Det gjelder det å ha i minnet!

Mai, du var en fest! Våraktiviteter i kjøkkenhagen krever kaffepausee

Og med det, så ønsker jeg deg en god uke videre, også håper jeg at du gleder deg til å henge med videre her på bloggen gjennom uka. I morra tar vi en oppdatering på vårarbeidet så langt, og det gleder jeg meg til!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics