Ti ekstra gode minner fra 2024

I dag er det nyttårsaften. Jeg bruker de siste timene av året til å se tilbake på ti ekstra gode minner fra 2024. Hva ligger bak og hva gir det i framtiden?

Tid for refleksjon

Mandag, tirsdag, onsdag. Nyttårsaften er ikke egentlig noe mer enn at vi går fra én dag til en annen. Om vi skriver 2024 eller 2025 har ikke stort å si for hverdagen vi lever i, hvem vi er eller hva vi er verdt. Likevel er det noe med årsskiftet som setter i gang refleksjonene. Hva legger vi bak oss? Hva har vi i vente?

«For å forstå din samtid må du forstå din fortid.» Jeg husker ikke lenger hvem som sa det, men jeg har sitert det ved et par anledninger ganske nylig for ungene her. De er temmelig historieinteresserte, alle tre, så ordene gir mening for dem.

Ordene gir også mening for meg når jeg sitter her på årets siste dag og gjør meg noen tanker. Hvilke ønsker har jeg for 2025? Hvorfor er nettopp de ønskene så viktige for meg? Hva hadde 2024 med seg som gjør at jeg tenker som jeg gjør, nå?

Jeg har ti ekstra gode minner fra 2024 som jeg ønsker å trekke fram. Kanskje ligger svaret i nettopp disse minnene? Og kanskje til og med i fraværet av andre?

Ti ekstra gode minner fra 2024

1. Kveldstur på elva

Det var en av sommerens virkelig fine dager. Hvor de to yngste var husker jeg ikke, men veslekæll hadde besøk av bestekameraten sin. Det var langt over middagstid før noen omsider ble sultne i sommervarmen, og vi bestemte oss for i stedet å lage middag hjemme å ta en tur på elva. Så spiste vi middag på Furuholmen og drakk kaffe og spiste dessert mens sola la seg lavt over skauen før vi tuslet medstrøms hjemover i stillhet. Det var en fin sommerkveld.

2. En dag i Lysekil

Et annet av årets ti ekstra gode minner er også et sommerminne. I juli var vi en tur i Lysekil med campingvogna. Turen var så som så med mye regn og lite som gikk som planlagt, men den ene av dagene der har likevel blitt et fint minne. Kanskje fordi dagen føltes som et eventyr? Vi var på Havets Hus, fikade på en gammel, fin kafé, gikk oss bort på tur langs sjøen og spiste kanskje verdens beste kjøttboller på en gårdsrestaurant som også hadde en stor og spennende gårdsbutikk.

Det var en dag spekket med opplevelser i rolig tempo, og regnbyger til tross var det en veldig fin dag. Også var det veslebror, da, som hadde all verdens tid til å plukke blomster som vi pakket inn i vått papir og tok med oss tilbake til campingvogna.

3. Prosjekt Henriette

Som et av årets ti ekstra gode minner, tar jeg også med meg Prosjekt Henriette. Det startet allerede i februar. Da var Prosjekt Henriette og jeg portrettert i selveste Familien. Det var en flott reportasje over mange sider.

Også var det møtet med Sjur Harby i høst, da. Et møte som, i tillegg til mye ny kunnskap, bragte meg til Vesla. Skal jeg plukke meg ut ett eneste øyeblikk fra året 2024, så må det være det da jeg la min egen bakst – selvsagt etter oppskrift fra Stor Kokebok – på sølvfatet til selveste Henriette Schønberg Erken selv. Det høres så lite ut, men var så stort. Og for en ære!

Mitt første møte med Vesla var vanskelig å sette ord på, for det var så fint. Jeg klarte det likevel.
Du kan lese innlegget HER

Framtiden kan ingen spå, men at Prosjekt Henriette vil få en stor plass i hverdagen også i 2025? Utvilsomt!

4. Hengekøyeliv

Går det egentlig an å se tilbake på året 2024 uten å snakke om hengekøya mi? Jeg tror ikke det. Godt over 200 netter har jeg sovet utendørs i året som er gått, og det er definitivt et av ti ekstra gode minner fra året vi har lagt bak oss. Netter med øs-pøs og liten storm til tross.

Jeg har vært inne noen netter nå i jula, men det nye året blir ikke gammelt før jeg er på plass mellom grantrærne igjen. Jeg simpelthen elsker hengekøyelivet, og Rasmus sier seg enig!

Lurer du på hva som er så fint med å sove i hengekøye?
Kanskje får du en idé HER?

5. Drivhussesongen

Drivhussesongen i år må nesten få en plass på lista over ti ekstra gode minner fra 2024. Det var jo en jungel der ute!

Opptil flere ganger ble jeg bare stående i døråpningen å le da jeg kom for å arbeide der inne, for det var helt vilt – bokstavelig talt. Bildene yter det knapt rettferdighet. Og enda så grønt det var, så bar det kilovis med mat også. Dette ble så absolutt et godt år i sjølbergingsøyemed.

Vil du lese mer om sommeren i drivhuset og kjøkkenhagen?
Du finner mer om temaet HER

6. Snøøø

Det er nok mange som er uenig med meg, men på min liste over ti ekstra gode minner fra 2024 står all snøen vi hadde i januar. Jeg er et skikkelig vintermenneske, og synes at all snøen vi hadde i vinter var helt topp!

Jeg fikk stått masse på ski og nøt i fulle drag. Det er dessverre lite jeg kan gjøre for å påvirke hvorvidt dette blir et minne eller ei fra året som kommer, men om snøen dukker opp skal det i alle fall ikke stå på meg å utnytte den!

7. Skigard-kurs

I mai ble jeg, litt i hui og hast får en nesten si, sendt på skigard-kurs. Det var altså så gøy! Å lære et gammelt håndverk og å få lov til å være litt praktiker utover det hverdagen her hjemme krever av meg, var virkelig utviklende. Planen for hvordan å sette den nye kunnskapen ut i praksis her hjemme ligger der, så får vi se om resten også legger seg til rette utover.

Nysgjerrig på skigard-byggingen?
Du kan lese mer HER

8. Taket på traktoren

På lista over de ti ekstra gode minnene fra 2024, så har jeg også lyst til å nevne traktoren. Gode, gamle Fiat’n; nå har jeg fått taket på den!

Året 2024 var året hvor jeg omsider fikk dreisen på traktorkjøringa, og jeg har både harvet og flyttet på fullastede paller og kjørt i lere og skiftet redskap på doningen. Dessverre er jeg ikke velsignet med en T i sertifikatet mitt (noe derimot husbonden er, enda vi har hatt nøyaktig samme opplæring), så kjøringen må holde seg til tunet her, men det hjelper betraktelig i hverdagen å kunne kjøre traktor i alle fall her.

9. Potethøsten

Er det ikke fint at også noe så ordinært som poteter kan få plass på en så viktig liste som det en liste over ti ekstra gode minner er? Men det får de altså, for i høst tok vi opp poteter. Ungene, jeg og gammel-faffa. Tre generasjoner fra fem til åttifem.

Slike stunder gir meg frysninger av takknemlighet. At ungene får med seg slike stunder med samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av generasjoner er ikke lenger gitt. Jeg er glad for at mine får oppleve det. Og derfor får altså potetene plass på lista.

10. Mestring

Det høres kanskje litt malplassert ut med mestring på ei minneliste, men det får plass likevel. Året vi legger bak oss har ikke bestått av bare gode øyeblikk. Det har vært vel så mye skitt, rent ut sagt. Livet skjer, og vi slipper ikke unna her på Fjellborg heller. Sykdom, sykehus, operasjon, dødsfall, utfordringer i renoveringsprosessen, hverdagen … Kanskje mer enn det har kommet til uttrykk i rene ord her på bloggen, har jeg virkelig fått kjørt meg i år.

Og – jeg har mestret det! Jeg har klart alle de oppgavene jeg har fått på meg, og det føles godt å vite. Det har ikke alltid gått uten litt motgang, men jeg har lært enormt mye av det. Både om meg selv og andre. Hadde jeg kunnet, hadde jeg selvsagt vært foruten en del av opplevelsene, men til syvende og sist tar jeg lærdommen med meg som et godt minne. Det gjør jeg ene og alene fordi det er godt å vite at jeg kan, og dét er et minne verdt å ha med seg til påminnelse.

Godt nyttår

Også er det selvsagt hverdagens alle små og store øyeblikk, da, som også burde få en plass på lista over de ti ekstra gode minnene fra 2024. Klemmen jeg fikk da jeg trengte det, den gode samtalen med en venn, et gullkorn fra veslebrormunn, fuglesang og krefter som vender tilbake til en sliten kropp.

Kall det hva du vil. Jeg liker å tenke på det som små, men livsviktige deler. Uten alle de minnene, hadde det neppe blitt noen andre minner heller. Liksom mål og delmål.

Jeg tar alt sammen med meg inn i 2025. Minnene å dvele ved og minnene å lære av. Så får vi se hvordan de får forme det som ligger foran. Livet er jo gjerne det som skjer mens du planlegger noe annet, så det er best å være forberedt på det meste.

Nå er jeg i alle fall forberedt for nyttårsaften! Klærne henger klare og desserten er laget. Vi skal, tradisjonen tro, feire sammen med naboen, og det gleder vi oss til.

Egentlig kunne jeg tenke meg å feire med alle dere som har vært innom Hverdagen på Fjellborg i løpet av året også. Dere har gjort hverdagen min til en fest, og jeg håper at at hverdagen min har gitt litt tilbake til dere også. Tusen takk til hver i sær som leser, kommenterer, deler innlegg og deler tips og råd, spør og inviterer. Et riktig godt og velsignet nytt år ønsker jeg deg og dere alle sammen!

Jeg håper vi sees neste år (i morra) også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg