Grådighet
Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig.
Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig.
Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom.
Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader.
Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem.
Og lukten – lukten av solkrem! Sommer!
Bare barnelegger med skrubbsår.
Grønt gress. En gang full av sand.
På slike dager, blir jeg forferdelig grådig.
Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå!
Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad.
Lukte svidde sommerkoteletter fra grillen.
Ligge langflat i utesofaen, mens jeg kjenner sola brune
og hører fuglene kvitre i stillheten som omringer oss.
Jeg vil gå barføtt i gresset, klage over varme netter
og spise is fire ganger om dagen.
Alt det vil jeg. Alt på én gang!
Jeg har liksom ikke tid til å vente, for jeg vil det så gjerne!
Jeg har jo ventet helt siden i fjor, da jeg krøp inn under teppet i TV-kroken, med superundertøy og tente stearinlys. Og nå! Nå er det endelig sommervær igjen, og da vil jeg ha hele sommeren på én gang, for det er så deilig! Lange, lyse dager. Brune ben. Isbiter. Ettermiddagsbad i elva. Late kvelder i hagen.
Men, heldigvis får jeg ikke bukt med grådigheta. Jeg må ta én dag om gangen, nå som ellers i året. Det er jeg glad for, sånn egentlig, for da kan jeg nyte det litt lenger, og kose meg riktig ille de neste ukene og månedene. Og fregner, det har jeg jo tross alt fått allerede.
Har du?
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?