Du nå yte for å nyte, heter det, men det trenger ikke å være så avansert å nyte. Gjør det enkelt. Det krever så lite og gjør så mye. Snu på’t Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, men på vei hjem i morges etter å ha levert veslebror i barnehagen, bestemte jeg meg for å snu litt på dagen min. Vanligvis starter jeg med en gåtur for liksom å komme i gang, men ikke i dag. I stedet drøyde jeg et par timer. I mellomtiden fikk jeg unna litt annet på lista, og i det klokka tikket mot lunsj pakket jeg turtaska mi med lunsj, kaffe og bok.…

Det var egentlig litt for nært leggetid til at det var tid, men skitt au. Det var jo fredag. Dermed tok veslebror og jeg en kveldstur til elva og så på flommen. Flom Her på Fjellborg er vi langt fra ekstremværet Hans’ herjinger. Vi er likevel ikke helt isolert fra værets konsekvenser. Om enn noen høydemeter opp, så er vi nærmeste nabo til Glomma, og det har skulle godt ha latt seg gjøre ikke å se den økte vannføringen i elva de siste dagene. Fortøyningspunktet til båten vår har vi måttet heve både to og tre ganger. Vi holder et våkent øye med vannstanden for å komme eventuelle stigninger i…

Det har vært en sånn dag i dag. En sånn en, vet du, hvor man lar humla suse og livet gå sin gang uten at man gjøre noe for å påvirke det. Så tiltrengt og så nydelig! Men jeg avslører meg litt. Tatt konsekvensene Fredag. Den siste i sitt slag før sommerferien velter over oss om en uke. Jeg har valgt å liksom tjuvstarte litt i dag. Det har vært en sånn dag i dag. Du husker kanskje at jeg forleden dag kom med et aldeles så lite hjertesukk over travle dager og alt jeg ikke rekker. I dag tok jeg konsekvensene av det. Ok, så tok jeg kanskje ikke…

I overimorgen er det nyttårsaften, og vi skal ikke lenger skrive 2022. Så veldig sentimental er jeg ikke, men det er likevel både hyggelig og nyttig å se tilbake på året som har gått. Hva ble de mest minneverdige øyeblikkene? De som jeg tar med videre? Jeg deler dem her! Lyden av 2022 Det er to små dager igjen av 2022, og jeg tar meg selv i å holde pusten. Det har ikke vært et eneste sykehusbesøk siden midten av november. et er vel omtrent det lengste strekket uten en tur innom sykehuset i hele 2022. Holder det året ut? Om jeg skulle gitt året 2022 en lyd, så hadde…

Er pusterommene i hverdagen bare dødtid? Eller er det noe vi aktivt bør prioritere for rett og slett å få det bedre? Løper vi lengre om vi bare løper raskt nok? Hvor har pusterommene blitt av? Forrige uke skrev jeg litt om #landligidyll. Det er ikke bare ferske rundstykker og kaffe i solveggen, men også mye og uendelig arbeide. Gjøremålslista tar liksom aldri slutt, og da jeg i går ettermiddag satt og noterte ned hva som burde prioriteres denne uka, slo en erkjennelse ned i meg. Hvor har det blitt av pusterommene? Skal bare. Må bare. Skulle ha og burde det. Du kjenner deg kanskje igjen? Det er ikke til…