-
Møt Forrett
«Det er mat! Skal vi ha det, skal vi ha det til mat!» Har husbonden sagt. «Kommer inte på frågan!» har husmora kvittert med. Slik har plata gått rundt og rundt i snart et år. Helt til vi var på Sveji i helga. «Se så søte, da?» Ja, jo, husbonden kunne gå med på det. Han var bortom og tittet flere ganger, han også, på de fem små nøstene og den litt større som spratt rundt. Jeg tenkte som så, at det gikk jo i det minste an å høre hva Line skulle ha for en tass, og enten ville husbonden godta det, eller så ville han det ikke. Alle…
-
Hva kan lille jeg gjøre?
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive litt om høner og rips og fremdriftsplaner i dag, men i stedet tror jeg det er på sin plass å løfte blikket noen centimeter, og strekke det litt utenfor Fjellborgs grenser i dag. Mot en verden som er blitt riv, ruskende gal! Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Like før jeg la meg i går kveld, nådde nyheten meg om nok et terrorangrep. Denne gang på en flyplass i Istanbul, Tyrkia. I et ferieland. Uten sammenlikning for øvrig, har terror blitt det nye Midtøsten; nærmest daglig rapporteres det…
-
Våt, men varm av glede
I skrivende stund har jeg akkurat krøpet under teppet i godstolen. Håret mitt er fortsatt vått etter flere timer i regnet, og det var også guttene sitt da de nå nettopp gikk til sengs. De har fått være lenge oppe i dag, men støyten for det, får vi heller ta i morgen. Det var to slitne, men veldig glade gutter som sa god natt nå i kveld, og den samme gleden føler jeg på, her jeg sitter og ser tilbake på kvelden. Vi har feiret St.Hans, og tilbragt ettermiddagen og kvelden på misjonssenteret «vårt». Hvert år har de et hyggelig arrangement for hele familien, og det har blitt en fin…
Har du lest dette?
Anledning for fest
-
Velduftende fortryllelse
Da jeg stod opp i dag tidlig, var det en aldeles fortryllende duft som møtte meg på kjøkkenet. Allerede da jeg gikk til sengs noen timer før, kunne jeg ane konturene av den, men det var først etter natten, at duften virkelig hadde satt seg i rommet. Jeg var på jakt i går ettermiddag. Før jeg ble fullstendig fortapt i bokens verden, fant jeg det best å trekke litt frisk luft, og jeg bestemte meg for en tur til et av de mange smultronställene jeg har. For noen uker siden, sanket jeg granskudd på samme sted, men nå var det noe som var langt vanskeligere å få øye på enn…
-
Tommel opp og hjerter i fleng
I dag er det ganske nøyaktig tre måneder siden det aller første innlegget ble publisert her på Hverdagen på Fjellborg. I et kvart år har vi delt av hverdagen vår, om stort og smått, og for en mottakelse vi har fått! Det er jo ikke noe ekstraordinært med hverdagen vår; ingen fancy antrekk, ingen spennende reiser, juicy stories eller flotte konkurranser. Likevel kikker dere innom; engasjerer dere med hjerter og tomler, kommentarer og sidedelinger. Dette er i ferd med å bli et smask og nuss til alle fininger der ute-innlegg, men det er bare så viktig for meg å fortelle dere at dere blir lagt merke til! Alle hjertene og…
-
Hvorfor gjør jeg dette?
For en uke som ligger bak oss nå! Jeg er helt overveldet! Dere skulle bare visst hvor mange kurver med granskudd jeg har fått se den siste uka, på Messenger, Facebook, Instagram, når jeg har møtt noen av dere… At forrige ukes fokus på granskudd her på Hverdagen på Fjellborg, skulle skape et så stort engasjement hos dere som leser, hadde jeg aldri på forhånd kunnet forestille meg, og det har vært så gøy! At så mange av dere har blitt så inspirert av innleggene her, at dere selv har gått ut for å høste, er ingenting annet enn kjempemoro! Noe av målet med denne siden, i tillegg til å…
-
Mye godt i vente
Kan hende er det været de siste dagene som skal ha skylden; lummert, regn og sur vind, men midt i deilige mai, har jeg altså hatt fornemmelse av høst de siste par dagene. Jeg er nesten overrasket over at skuronna ikke er i gang på jordene her ute, helt til jeg minner meg selv på at vi ikke engang har hatt sommer. Og – sommer’n gleder jeg meg til! Likevel, denne følelsen av høst, får det til å krible litt ekstra i magen, for tenk på alt det spennende som skjer utover sensommeren og høsten! Grunnlaget legger vi jo nå, med å plante og så. Gjødsle bærbuskene, og nyte synet…
-
Alensomhet og liljekonvall
Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…
Har du lest dette?
Ordentlig hverdag
For å klare hverdagen som sjølberger
En ærlig hverdag og fellesskap
-
Gode venner og sjokoladekake
Veslekæll begynte i barnehagen da han var veldig liten, bare ni og en halv måned gammel. Det var da; i en annen tid, en annen hverdag, og nærmest et annet liv. For snart et år siden måtte han si farvel til denne barnehagen. Til omsorgspersoner som hadde fulgt ham siden han var bare babyen, gjennom de første vaklende skrittene, fra lyder som måtte tolkes og læres, til ord som ble forstått. Mennesker som kjente hele ham. Til tryggheten og hverdagen han kjente så godt etter nesten et helt liv på samme sted. Og – vennene sine. Vi var flere som fikk oss en overraskelse. Ingen hadde trodd at vennskapsbånd kunne…
-
Besøk på Fjellborg
I dag har det vært litt av en dag her på Fjellborg! Jeg later ikke som at det ikke var godt å sette seg ned ved kjøkkenbordet nå, med en god, fersk kopp kaffe. Det har gått i ett siden tidlig morgen i dag, ja, helt fra ti på halv seks for han som nok har gledet seg mest til dagen i dag. Ja, for dette har vært veslekælls dag. Lenge har han gledet seg til dagens besøk, denne busslasten med gjester som jeg såvidt nevnte i går. Og, litt over ti rullet bussen inn på tunet her. Barnehagebussen. Gjett om han var stolt, veslekæll! Alle barna på hans avdeling…
