En plett på jorden
Vi har en plett på jorden. Den er bare vår, og er høyt elsket av oss som bor her og oss som har den som en del av sin historie. Og i dag er en spesiell dag for denne pletten.
Et godt sted å være
Jeg har en fetter. «Det er så godt å være her», sier han hver gang han er på besøk. «Jeg er så glad for at vi fortsatt kan høre til her.»
Vi har en plett på jorden. Den er bare vår og er vårt lille, jordiske paradis. Like fullt deler vi pletten med de som også har den som en del av sin historie. Mange har tråkket sine barnsben her, siden Fjellborg stod ferdigbygd og ble tatt i bruk. På denne dagen for 63 år siden.
En plett, hvor slekt har fått følge slekters gang. En plett, hvor ingen minner har latt seg hviske bort, til tross for både en og to ombygginger underveis i husets lange levetid. Det er en plett, hvor minner fortsatt skapes og hvor livet fortsatt leves. Hver eneste dag.
En plett på jorden
Vi hører fuglene her. Svarttrost, fuglekonge, gjøk og kjøttmeis, ugle, skogsdue, natteravn og linerle. Tenk, en plett på jorden som er så fredfylt at fuglesangen kan lyde.
Når fuglene ikke synger, kan vi se stjernene. Hver eneste én i den kalde, mørke natten. De lyser opp, fordi ingenting annet gjør det. Tenk, en plett på jorden som er så ensom at vi får kjenne hvor små vi er. Like fullt så betydnigsfulle, bare fordi vi er.
Ja, tenke seg til! En plett på jorden, omkranset av høye, grønne trær på alle kanter. Gran og furu, ener, bjørk og rogn, or og hassel. Alt får vokse og gi oss ly og ro. Tenk å ha skogens ro, like inntil husets fire vegger.
Tenk, dessuten, å få ha en plett på jorda hvor ælva sildrer forbi. Et sted for lek, et sted for hvile, et sted for mestring. Ja, vi er nok like glad i den som vi er i vår vesle plett, men så er nå pletten og ælva som et gammelt ektepar også, da. De hører liksom sammen, de to, og med skauen som ramme.
Nok et år
«Du får gratulere med dagen i dag, da», sa jeg til han bestefar. Han har bygget vår vesle plett på jorden, og han og bestemor flyttet inn da de giftet seg. På denne dagen for 63 år siden.
Mye vann har rent i ælva siden da, men Fjellborg er seg Fjellborg likt. Ja, i alle fall i sjelen. Trær er hugget, trær har grodd. Beitemark har blitt frukthage og drivhus har kommet, drivhus har gått. Fra enebolig til generasjonsbolig og enebolig igjen. Men sjelen, den er bevart.
Fortsatt er det hjemme. Et sted å senke skuldrene og være seg selv. Finne hvile. Ja, selv når hverdagen krever alt en har og enda litt til, så finnes det hvile under bjørka på fjellet. I drivhuset på tunet. Hos hønene i garden. På ryggen i gresset.
Ja, og kan hende er det nettopp det som gjør at vår plett på jorden er oss så inderlig kjær. Den er en konstant. En varm klem og et trygt fang. De siste 63 årene og forhåpentligvis de neste 63.
Gratulerer med dagen, kjære Fjellborg vår.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
