Vi skal feire bursdag
I helga skal vi feire bursdag. Veslebror fyller sju år, og det pyntes til fest både ute og inne. Da skal vi boltre oss i spennende kasser og gode minner.
Hipp, hipp for veslebror
Hvis du tror at veslebror måtte hales ut av senga i morges, så må du tro én gang til. Denne dagen har han ventet på i lange, lange tider. Omtrent siden den sjuende februar i fjor, for å være nøyaktig. For, i dag har han bursdag!

Sju år blir veslebror i dag. Han er så stolt, så stolt. Endelig har han bursdag, og endelig skal vi feire ham så det smeller like fra loft og til kjeller.
Dagen deler han med samene, og det syns han at er bare stas. Det betyr nemlig både at hele landet flagger på bursdagen hans og at det alltid skjer noe spennende. På skolen i dag har de både stekt pinnebrød, spist bidos og sydd samisk pung. At han ikke er så mye som bittelitt same selv engang, det er derimot åpent for diskusjon, mener han. Han som har bursdag på samedagen og allting.
Vi skal feire bursdag
Feiringen av den ferske sjuåringen er allerede i gang. Han hadde med seg klassen hjem etter skolen i dag, og i gapahuken vår ble det servert både pølser og popcorn. Jeg er uttalt motstander av lekeland-bursdager, så her legges feiringa til skauen selv om det i sannhet kan være en liten øvelse å holde oppsyn med en flokk småtroll.
Vil du lese mer om min mening rundt lekeland-bursdager?
Jeg deler den HER
På søndag kommer familien vår på besøk. Da skal vi feire inne. Veslebror gleder seg veldig til det også. Ikke minst for at han da får lov å rote litt i bursdagskassene på kottet.

Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg en stund, har du sikkert snappet opp at jeg er usedvanlig glad i systemer. For bursdager er det intet unntak, og akkurat som til jul og påske, så har vi også egne kasser for andre festligheter. Deriblant bursdager. Halloween har også tvunget seg fram med årene, og en egen er merket 17.mai. Ja, én kasse er til og med merket dåp, men den må nok snart omdøpes (!) til konfirmasjon.
For miljø, lommebok – og tradisjoner
I bursdagskassa ligger alt som kan tenkes å komme til nytte når vi feirer bursdag. I den finnes det ballonger, guirlandere, vimpelrekker, kakelys og kakepynt, bursdagsservietter og serpentiner og alt hva et bursdagsbarn kan drømme om!

Ja, for det er jo gjerne slik med bursdagsting, at selv om de er produsert som engangs-, så fungerer de likevel som flergangs-. Guirlanderen, for eksempel, har overlevd helt siden min barndom. Noen svarte plastikkduker har vært framme både i traktorbursdager, gravemaskinbursdager, lastebilbursdager og sjørøverbursdager. Ja, til og med bursdagslys kjører vi gjenbruk på her hos oss. Som regel blåses de jo ut nesten før jeg rekker å tenne på dem, så hvorfor kaste dem med det samme?

Når vi tar vare på og gjenbruker sparer vi både miljøet og lommeboka. Det er nå én ting, men tradisjonene er en annen og vel så viktig del av pakka. Ja, for når den nevnte guirlanderen er hengt opp, da kommer bursdagsfestfølelsen på ordentlig! For bursdagsbarnet blir det omtrent som det blir for resten av oss første advent når duften av kongerøkelse brer seg i hjemmet.
Vi skal feire bursdag
Jeg har allerede tjuvstartet litt. Jeg var i bursdagskassa mens veslebror var på skolen, og fant fram en vimpelrekke og noen ballonger til å pynte i gapahuken med. I morra skal han få kikke i den også. Da skal vi pynte gamlestua og kjøkkenet til fest.

Veslebror er veldig glad i dyr, og har bestilt dyrebursdag i år. Dermed kan det nok hende vi må en liten tur inn i bondegården som står på rommet hans også, og hente noen dyr. Den selvsamme bondegården som jeg fikk til min sjuårsdag.
Gjennom årenes løp har det blitt noen temabursdager.
Sånn som DENNE for eksempel
Åh, som jeg hadde ønsket meg en bondegård! Også kom jeg ned i stua her, på sjuårsdagen min, og fant en splitter ny bondegård som var bare min. Pappa hadde snekret den av de gamle kjøkkenskapene våre. Han hadde gjort seg skikkelig flid med veggmaling, dyrebåser og allting.

Fortsatt har jeg liksom litt eierskap i den bondegården, syns jeg, men den er veslebrors nå. Noen av dyrene der lever vel kan hende på overtid, og et par er kanskje modne for Guiness rekordbok? I alle fall tror jeg ikke det er vanlig med høns som passerer tredve.

Uansett syns jeg det er fint med sånt som kan gå i arv, være seg solide leker eller guirlandere. Og den skal vi nok også hente fram, for nå skal vi feire bursdag!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg



One Comment
Pingback: