Besøk på Fjellborg

I dag har det vært litt av en dag her på Fjellborg! Jeg later ikke som at det ikke var godt å sette seg ned ved kjøkkenbordet nå, med en god, fersk kopp kaffe. Det har gått i ett siden tidlig morgen i dag, ja, helt fra ti på halv seks for han som nok har gledet seg mest til dagen i dag.

Ja, for dette har vært veslekælls dag. Lenge har han gledet seg til dagens besøk, denne busslasten med gjester som jeg såvidt nevnte i går. Og, litt over ti rullet bussen inn på tunet her. Barnehagebussen. Gjett om han var stolt, veslekæll!

Alle barna på hans avdeling var invitert til Fjellborg i dag, for å hilse på Lotta og Flotta, hønene, marsvina, leke i hagen, spise pølser i gapahuken og utforske skauen.

Å hilse på grisejentene var veldig moro, og alle som turte, fikk komme inn i bingen å hilse på dem, i rekke og rad. Lotta og Flotta syns nok også det var hyggelig med besøk, og stakk trynet ivrig bort i alle som var innom for å si hei.

Ekstra spente var nok barna på å møte kyllingene våre. De var nemlig på dagsbesøk i barnehagen da de var fire dager gamle! Den gang var kyllingene noen søte små nøster som falt i søvn i barnas hender, og nå… Vel, de er verken små eller rolige lenger. Det er jo forresten lenge siden dere har hilst på dem også, så det skal vi få gjort noe med en av dagene. De har virkelig vokst siden påske, og har blitt noen skikkelige ungdommer.

Pølser i gapahuken, vannmelon i varmen, skrubbsår og oppdagelsesferd i Fjellborgs flora. To av guttene kom skyldbetinget bort til meg med hver sin bukett pinseliljer i hånden. De hadde visst blitt litt ivrige, og ventet seg nok en liten skjennepreken. Jeg, derimot, ble bare glad, for jeg måtte hive ut noen pinseliljer fra spisestuen i går, så det passet jo bra med påfyll uten at jeg fikk jobben med det. Slikt må man bare regne med når man har atten barn på besøk, og blomster fra barnehender er en av de vakreste gavene jeg vet om! At blomstene kommer fra bedet, spiller jo ingen rolle.

Marsvina fikk også pyntet buret i dag. Det var stor stas å plukke løvetann å fôre dem med, og de fikk nok mer enn de kunne spise i dag, men den som sparer har, og da jeg var ute hos dem nå i kveld var alt spist opp.

I nesten fire timer lekte og koste de seg her, og det var en sliten gjeng som vinket morna på vei inn i bussen i totida. Da hadde gradestokken vist over tredve grader i sola hele formiddagen, så det var ikke fritt for at vi andre var slitne heller. Veslekæll spurte pent om han ikke kunne få lov til å sove litt i stolen foran TV da vi tok oss en pust i bakken etter å ha sett gjestene avgårde. Selv om vi var kanskje litt i overkant heldige (!) med været, var det utrolig hyggelig å ha besøk. Det var en flott gjeng; rolige, høflige og interesserte i alt som foregikk her. Opptil flere av dem kom og lurte fælt på om ikke de kunne få flytte hit? Eller i det minste få komme igjen? Og stakkars veslekæll, som innimellom syns det er litt kjedelig å bo så langt ut i skauen, fordi det er nesten ingen andre her. Men, alle er hjertelig velkommen igjen, og vi har allerede lovet barnehagen et nytt besøk til høsten, før Lotta og Flotta blir til middag. Vi gleder oss allerede!

Nå har sola omsider forsvunnet ned bak åsen, og gradestokken viser «bare» tyve grader i skyggen. Veslekæll er for lengst i drømmeland, og lillebror følger forhåpentligvis snart etter. Han ligger, som vanlig, å underholder seg selv (og meg via babycallen) i senga: «Traktor! Traktor! Gravemaskin! Åååh! Traktor! Lastebil!» Husbonden er ute et ærend, og jeg forsøker å la fornuften seire over lysta, slik at jeg kan få hengt opp klærne som ligger våte og rene i vaskemaskinen i kjelleren. Én, to, tre, på det fjerde… Næh!

Ha en fin kveld!

For ordens skyld: Det barnet som er mest synlig på bildene, er veslekæll selv.

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?