-
Når det er oversvømt
Det har regnet godt her i dag, og da jeg var i skauen tidlig i kveldinga, kom jeg til å tenke på en skautur fra i høst. Selv om det riktignok var oppholdsvær den dagen, så var det like mye vann i bekkene som nå, og akkurat som i dag, måtte jeg legge om ruta litt. Jeg kom meg rett og slett ikke fram på stien, for alt vannet som rant over bekkens bredder. Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare. I det jeg klatret oppover de bratteste åssidene i skauen, husket jeg hvor gøy jeg syns at nettopp dét var i høst. Det var som å gå på…
-
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…
-
Kjære lille bustehode
I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg… Kjære lille bustehode! Vet du, hvilke følelser du alltid henter frem i meg? Kjenner du til alt som velter frem i meg, i det jeg øyner deg? Venter du? Slik som meg? Vet du, at jeg venter på deg? Måneder. Uker.…
-
Den første vårdagen
Dagen i dag har jeg drømt om lenge, må dere tro! Når jeg har trædd på meg fire lag med klær, bare for å hente ved. Når jeg har sprunget i skytteltrafikk mellom fire vedovner. Når brilleglassene har dugget i det jeg har tatt på brillene om morra’n. På alle de dagene har jeg drømt om dagen i dag, og endelig var den her! Da veslebonden kunne få på seg sko (som plutselig hadde krympet med et par nummer siden sist de var i bruk), og lua kunne bli igjen inne. Ja, etter hvert måtte til og med strikkegenseren av! Vi kunne glede oss over snøklokkene som dukker opp, flere for…
