Frigjøringsdagen på Fjellborg
Vi har selvsagt markert frigjøringsdagen på Fjellborg i dag. Med radiointervju, flagg og deilig dessert! Les mer om dagen vår i dagens innlegg.
Frigjøringsdagen først
Det er torsdag i dag. På Hverdagen på Fjellborg er det en dag som er veletablert som Henriette-dagen. Hver torsdag deler jeg jo alltid et nytt kapittel i mitt Prosjekt Henriette, hvor jeg prøver ut oppskrifter fra Stor Kokebok og også forteller om de oppdagelsene jeg gjør underveis i prosjektet mitt.
Prosjekt Henriette har pågått i snart to og et halvt år!
Du finner hele prosjektet HER
Men, i dag har jeg gått noen runder med meg selv. Det er Henriette-dagen, men det er også selveste frigjøringsdagen. Den lar vi aldri gå oss hus forbi her på Fjellborg, og jeg syns det er vanskelig å skulle hoppe bukk over den her på bloggen også. Særlig i dag, som det er hele 80 år siden det atter kunne knitre «som før over hytte og slott».
Og – jeg velger å tro at Henriette Schønberg Erken ville godtatt å stille i annen rekke for den saks skyld. Jeg vet at hun selv fikk erfare krigens grusomheter nært på. Dessuten, som hele landets husmor, gjorde hun også en solid innsats for å holde liv i folk gjennom fem lange okkupasjonsår. At vi heller bruker noen ord på freden i dag? Det er bare på sin rette plass!
Startet dagen på P1
Apropos Henriette Schønberg Erken, så stod jeg i går ettermiddag på kjøkkenet hjemme hos Vesla, barnebarnebarnet til Henriette, da jeg ble klar over at Heidi Sivertzen-Oksmo i P1 Østfold forsøkte å nå meg. Hun hadde funnet oppskriften min på Krisebløtkake med jøssingkrem, og lurte veldig på om jeg hadde anledning til å stille i et radiointervju på morraskvisten i dag.
«Alt skjer i mai», skrev jeg forleden dag, og akkurat da følte jeg at ordene mine nådde nye høyder. Det ble mange inntrykk på én gang for en enkel sjel fra bygda, men jeg klarte likevel å svare for meg i all ståheien. «Selvsagt, så gøy!»
Slik gikk det altså til at jeg startet dagen som gjest i Morran i Østfold på P1. På så kort varsel rakk jeg ikke å stille i studio siden jeg hadde en avtale til på morraskvisten, men jeg var med på telefon. I studio holdt de på å lage jøssingkrem da jeg kom på lufta. Mens programlederne bakte, fortalte jeg om min erfaring med krisebakst, sjølberging og hvorfor vi alltid feirer frigjøringsdagen her på Fjellborg.

Det var veldig gøy å få lov til å fortelle litt om sånt jeg brenner for. Enda mer gøy var det å få lov til å ha en liten stemme i offentligheten om det, på en så viktig dag som frigjøringsdagen er. Det gjorde jeg med stor ydmykhet og takknemlighet.
Vil du høre intervjuet?
Du finner det HER
Frigjøringsdagen på Fjellborg
Her på Fjellborg markerer vi alltid frigjøringsdagen. Det har vært fast tradisjon så langt tilbake som jeg kan huske. Alltid har vi noe godt til middag, og det er alltid dessert.

I dag serverte jeg grillet kylling med hjemmelaget potetsalat til. Absolutt ikke krisemat, men noe som i tidligere tider var riktig luksus. Til dessert hadde vi jordbærgrøt med pisket krem. Sukk og stønn, så godt!

Jordbærgrøten lagde jeg selvsagt etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift.
Du finner den HER
Den opprinnelige planen for dagen var faktisk krisebløtkaka, for jeg ble så kakesulten etter radiointervjuet på morraskvisten. Det er imidlertid ikke alle dager hvor ønsker og klokka er på samme side, og i dag ble en sånn dag. Men, man skal ikke kimse av jordbærgrøt og litt god kaffi laget på ekte kaffebønner heller, altså.
Mens far var på Grini
Etter middag var det allerede Barne-TV-tid. I dag bestemte vi oss imidlertid for å svikte NRK Super. Ungene her er veldig interessert i krigshistorie. Ikke rart, kanskje, med de foreldrene de har. Veslebror er intet unntak, men han har foreløpig vært så liten. Men, nå har han blitt seks år gammel, og dermed fant jeg tiden moden for å presentere ham for Mens far var på Grini.
Har du sett serien? Eller kanskje lest boken som den er basert på, den av Solveig Riktor? Jeg så den selv for første gang da jeg var en 7-8 år, og ble bergtatt. Følgelig har jeg også hatt stor glede av å vise den til egne barn, som har blitt like fanget av historien som jeg engang ble. Det er de forresten fortsatt, for selv veslekæll på tretten kom smygende inn i TV-stua for å se.
Veslebror viste seg å være brødrene lik. «Mamma! Jeg skulle ønske det var 88 episoder til! Kan vi se den igjen?» Jeg forstår ham godt, jeg. Det er veldig spennende å se hvordan barna levde under krigen. Som voksen også å lese historien mellom linjene.
Frigjøringsdagen er viktig
Og historien, den er livsviktig å bringe videre. Frigjøringsdagen skal vi på ingen måte ta for gitt. Nå, 80 år etter at forrige verdenskrig tok slutt, har verden aldri vært mer urolig enn siden den gang. Det gir grunn til refleksjoner. Også rundt viktigheten av denne dagen og hvorfor vi aldri skal glemme.
Vi skal aldri glemme er tittelen på et tidligere 8.mai-innlegg her på bloggen.
Du finner det HER
Jeg er for ung til å huske. For ung til å vite. Barna mine er enda yngre. Likevel må vi bringe videre det vi kan. Det som generasjonene før oss har fortalt. At vi lever i fred, har ikke kommet uten forsakelser. Det kostet mye for mange. For noen selve livet, selv for de som berget det.
Kunnskapen de menneskene satt på er kanskje den viktigste å bringe videre. Også den som Henriette Schønberg Erken var i besittelse av. Det er maten som holder liv i oss. Maten, motet og samholdet.
Hennes åpenbare holdning til saken har jeg jo referert til opptil flere ganger her på bloggen.
Du finner et utdrag blant annet HER
Et slags samhold opplever jeg også på en dag som denne. Frigjøringsdagen. Mellom generasjonene før oss, hvordan deres valg gav oss friheten, og hvordan vi i dag minnes det hele. Historien binder oss sammen, ledd for ledd, og vi er en del av det hele. Og det er ikke stort annet å si enn: Takk.

Prosjekt Henriette er tilbake igjen neste uke. Da skal du få Henriette Schønberg Erkens barnebarn og oldebarns dom over briocher. Vil du være sikker på ikke å gå glipp av det? Eller alt annet vi pusler med her på Fjellborg? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du med deg siste nytt, alltid.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








One Comment
Pingback: