Plukke sommeren
Nå modnes hagebærene. Hver kveld er jeg i frukthagen og plukker bær, og det føles som om jeg plukker selve sommeren.
Et av sommerens høydepunkt
Forrige uke begynte så smått de første bringebærene i frukthagen å rødme. Vi har et eget felt, som liksom rammer inn kjøkkenhagen og drivhuset, som er satt av til bringebær. En liten, vanskjøttet (!) hekk av de samme plantene har vi også stående langsmed frukthagen.
Hagebringebær er veldig godt. Ikke fullt så søte som villbringebær, men til gjengjeld er de på mangegangen større. Hagebringebær er dessuten takknemlige planter. De krever fint lite stell og gir mye godt igjen.
Ja, i alle fall om du, som meg, er glad i bær. At bringebærene blir modne, er faktisk et av sommerens høydepunkt for meg. Jeg elsker å plukke dem og jeg elsker å spise dem. Det er som om jeg plukker og smaker selve sommeren.
Nysgjerrig på bringebærbuskene våre?
Les mer HER
Allergivennlig
Jeg har alltid vært veldig glad i bær. Både i å spise dem og å plukke dem. I min familie synes det å være én i hvert ledd som har fått den gleden. Bestefar, tante, jeg og veslebror. Han er nemlig en ivrig plukker, han også.
«Kan jeg få en kopp å plukke blåbær i?» Selvsagt får veslebror en kopp å plukke sommer i. Og innimellom et lokk.
Selv blir jeg bare mer og mer glad i å plukke bær. En stor del av grunnen til det, er at jeg kan spise dem! Jeg er kryssallergisk mot nær sagt all frukt og kan ikke spise noe som helst som henger på et tre. Bær, derimot, der tåler jeg alt! Ja, unntatt jordbær, da. De deilige jordbærene. Heldigvis kan jeg spise dem i omtrent alle former, så lenge de bare er litt bearbeidet.
Men derfor syns jeg også det er så ekstra stas å plukke bær, for da kan jeg også spise noe som vokser i hagen sånn litt i farta. For meg er det ren lykke å legge turen om frukthagen for tida. Plukke med meg noen rakler med rips og bare la dem trille ned gjennom halsen.
Det å plukke bringebær er faktisk en av favorittaktivitetene om sommeren.
Les mer HER
Plukke sommeren
Ja, for ripsene begynner også å modnes nå. Enda er det en del suringer på raklene, men det er mer enn nok å ta av for litt kos. Hadde jeg skullet lage gelé hadde det vært den perfekte tiden å ta dem på nå, men her i huset er ripssaft nummer én på lista over favorittsaft. Dermed får ripsen henge litt til og bli saftige og fine. Perfekte til saft!
I mellomtiden kan jeg gå å plukke sommeren. Nyte den litt sursøte smaken. Smake på gleden av ureist mat i hagen og i skauen.
I går kveld hadde jeg så lyst på noe ekstra til kvelds uten å være riktig sulten. Da kom jeg på ideen om å ta med meg en skål ut i hagen og gå en liten runde. Jeg fylte den med bringebær og rips, og på vei tilbake til huset la jeg turen om gapahuken vår. Rundt den står det nemlig tett i tett med blåbærris. Jeg listet meg rundt og plukket, forsiktig for ikke å vekke veslebror som sov rett ved.
Velsignede bær
Jeg plukker sommeren hver dag nå, men ennå er vi bare i den spede begynnelsen av bærsesongen. Det er ikke mer enn en håndfull bringebær om dagen. Ennå bugner det ikke i skauen. Men! Det ser ut til å bli et særdeles godt bærår i år.
Jeg fører alltid opp hvor mye jeg plukker hvert år, og allerede på første innhøsting i år plukket jeg mer jordbær enn hele fjoråret til sammen. Og jeg har funnet blåbær på ris som har stått tomme i mange år. Det lover godt for resten av sommeren og høsten.
Nå har jeg jo allerede liggende safteskolen og syltetøyskolen her på Hverdagen på Fjellborg, men jeg lurer også på å sette av litt ekstra spalteplass til nettopp bær i sommer. En uke med fullt fokus på bær. Kunne det høres spennende ut?
Bær er jo som en velsignelse fra naturens side. Den gir oss masser av deilige råvarer, uten at vi behøver løfte en finger for det. Ja, riktignok må vi plukke bærene, da, men det er jo i grunnen bare hyggelig om man vet å gjøre det på det rette viset. Sånn som når man trær noen jordbær på et strå, for eksempel. Om ikke dét er å plukke sommeren, så vet ikke jeg!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
