Bållørdag

En hyggelig bållørdag var akkurat det vi trengte i dag. Med pølser, gode venner, vaffel, kaffe og … kantarell!

Bållørdag med bursdagsfeiring

I helga feirer vi veslekæll. Han fyller fjorten neste helg, men da er han opptatt på speidertur. Dårlig planlagt, egentlig, å føde speiderunger akkurat når det er Jota Joti, et verdensomspennende speiderarrangement. Rent praktisk burde vi jo tenkt litt lenger, men bursdagsbarnet selv er jo såre fornøyd over å få tilbringe nesten hver bursdag på speidertur. Det er jo speider han er.

I dag har vi hatt en skikkelig bållørdag. Så sant været tillater det, feirer vi de aller fleste bursdagene i gapahuken vår eller skauen. Da kan ungene leke og herje så mye de vil, og alle sammen får vært sammen på en helt annen måte enn når vi er inne.

Sett fra mammaens ståsted, er det også veldig praktisk, med tanke på at jeg da sparer huset for en rydderunde før familien kommer i selskap i morra. I tillegg får jeg litt frisk luft etter å ha brukt mye tid inne på forberedelser før helgens feiring.

Bursdager bør ikke gjøres så avansert. Særlig ikke barneselskapene!
Les mer HER

Psykisk beredskap

I går skrev jeg om psykisk beredskap her på bloggen, i anledning verdensdagen for psykisk helse. Jeg delte en en liten liste med verktøy, men da vi i dag satt rundt bålet og pratet og hadde det hyggelig, kom jeg til å tenke på at det var én ting jeg kanskje glemte på den lista: Et skikkelig kaffebål!

En bållørdag som den i dag var den reneste sjelebot. Jeg kjente det i hele meg. Å få sitte ved et bål i skarp høstluft og kjenne bålets flammer varme. Attpåtil å være så velsignet at det sitter flere gode, kjære, nære venner ved det samme bålet. Praten som går om løst og fast og latteren som kommer i plutselige utbrudd. Unger som leker rundt oss, som unger skal, mens de tester høyder i trær og farta på leketraktorer. Hvis ikke det er psykisk beredskap!

Gikk du glipp av innlegget om psykisk beredskap?
Du finner det HER

Det kan kanskje bli for mye bursdagsfeiring, men kan jeg bruke en bursdag for å samle så mange av de vi er glad i og som er glad i oss, så blir det aldri for mye. Bare veldig, veldig hyggelig.

Bållørdag med bålkaffe

Etter at pølsene var spist opp, satte vi kaffekjelen og vaffeljernet over flammene. Såpass bør det være, men veslebror syntes det burde være mer. Han kom løpende med en kantarell han gjerne skulle ha stekt, og hva smaker vel bedre til en kopp bålkaffi enn en nystekt kantarell?

Vafler. Vafler smaker bedre. Hvis jeg skulle velge meg bare én godsak å leve på resten av livet, så hadde jeg vurdert vafler stekt i svartjern på bål dønn seriøst.

Veslekæll var også fornøyd med en bållørdag til bursdagsfeiring. Han koste seg ute til lenge etter at gjestene var reist, og kom ikke inn før mørket kom sigende på. Da så han ganske sigen ut selv også, og jeg har hørt det hamre og dunke fra trehytta ungene holder på med i skauen her.

Nå er bållørdagen over, men lørdagskvelden har vi enda til gode. Forrige helg begynte vi på Brødrene Dal, så du skal se det blir nye eventyr i ruta i kveld. Jeg husker Brødrene Dal som noe fryktelig skumle greier som gikk etter Midt i Smørøyet, og som krevde et pappafang for å tørre å se. Ungene våre, derimot, syns bare det er morsomt. Enten var jeg pinlge, eller så har grenser for hva som er skummelt flyttet seg med årene. Eller kan hende begge?

Jeg ønsker deg som titter innom her en fortsatt god helg. I morra formiddag sendes et nytt nyhetsbrev ut, så melder du deg på nå, rekker du å få mer lesestoff før uka oppsummeres i bilder i morra kveld.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg