-
Fiks ferdig enerbærdram
Forleden dag var jeg i matboden og hentet Norgesglasset med enerbærdram. Da hadde det stått og godtgjort seg i nesten tre uker, og det skulle jo vært silt av allerede for en uke siden, men etter alle solemerker var ingen skade skjedd. Om jeg bare hadde kunnet formidle lukt gjennom denne siden, så skulle dere fått kjenne på den reneste skogsparfyme.…
-
Fårikål og veltrente trær
I dag kjennes det ut som om vinden river gjennom marg og ben her vi bor. Enda gradestokken viser godt over tyve grader inne, har det vært fristende å legge i ovnen opptil flere ganger i dag, for det er ordentlig huskaldt, men jeg har klart å la være. Veslekæll var heller ikke særlig begeistret for vinden, som blåser med…
-
Storm i… en potetsekk?
Rasle, rasle. Jeg tittet på veslebonden. Han gomlet på kjøttbitene sine. Rasle, rasle. Fortsatt ingen reaksjon hos bordkavaleren min. Jeg, derimot, begynte å ane både ugler i mosen og katta i sekken. Jeg tittet på sekken med matpoteter som stod på benken bak oss. Den inneholdt fem kilo poteter, men mistanken til at den inneholdt noe mer også, ble styrket i…
-
Dronningbarna mine
God tirsdagskveld, alle! Tirsdagskvelder syns jeg liksom det alltid har vært noe spesielt med, helt siden barndommen. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje var det fordi mamma var så flink til å gjøre noe ekstra ut av tirsdagskveldene. Nesten hver uke gjennom vinterhalvåret, var det nystekte rundstykker og kakao til kveldsmat på tirsdagene. Mammas ferske rundstykker med valmuefrø, smør som…
Har du lest dette?
På tide å våkne, pelargonia
-
Hverdagen på Fjellborg – og dere
I uka som gikk, ramlet følger nummer 360 innom på Facebook-siden til Hverdagen på Fjellborg. Det syns jeg er en liten milepæl, for nå har vi jo fått en hel sirkel av lesere og følgere! 360 forskjellige mennesker! Tenk det, da? Litt skummelt er det jo, for 360 mennesker er mange mennesker, og alle dere tar en titt inn gjennom…
-
Mot i mange former
Jeg har rukket å tenke mye de siste ukene. Med en kropp som ikke samarbeider, har dagene kunnet bli både lange og smertefulle, men jeg liker ikke så godt å snakke om egne plager, så jeg forsøker å holde dem litt på en armlengdes avstand, og biter tennene sammen. Jeg vil tro at mange av dere kan kjenne dere igjen i…
-
Høneprupp
I dag er det tre, små måneder igjen til lille julaften. Eller, i praksis to, da, som naboen og jeg konkluderte med litt tidligere i dag. I alle fall når man ser på tiden som gjenstår til å avslutte høstens prosjekter. Vi vil jo ikke stå å rake løv i desember, og snekre ferdig hønsehuset da, når vi heller skal…
-
Velge og vrake og in your faces
Han bestefar var på tråden søndag formiddag. Etter å ha unnagjort den obligatoriske høflighetspraten, kom han omsider frem til det han egentlig lurte på: «Du si meg… Når er egentlig du født?» ville han vite. Jeg syns kanskje spørsmålet var litt merkelig, men fortalte ham det han ville vite. «Jaså, ja. Ja, men da feiret de sølvbryllup da, ja,» fortsatte…
-
Epler: Snacks
Forrige uke skrev jeg litt om eplehøsten vår her på Fjellborg, og gav dere oppskrift på eplemos og viste hvordan eplene kan lagres over vinteren. I dag har jeg lyst til å vise dere noe annet godt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en tidkrevende anvendelse av eplene, men på den annen side, så er…
-
Dronningfødsel og nerver
Jeg har alltid vært glad i blomster, men spesielt grønne fingre har jeg aldri hatt. De har liksom alltid vært litt gule og brune på tuppene. Selv en kaktus kan sees stedt til hvile her på Fjellborg om husmora har hovedansvaret. Julestjerner har jeg, av en eller annen grunn, ganske godt anlegg for, men utover det er det drop dead…
Har du lest dette?
På tide å våkne, pelargonia
