Versjon 3.9 installert
Jeg har bursdag. I dag installeres versjon 3.9, og det er på tide å gjøre opp status. Hva ville 16 år gamle meg sagt om livet mitt nå? Og hva har jeg egentlig blitt bedre på med alderen?
Hipp, hipp hurra
I dag har jeg bursdag. Nøyaktig klokka 15.17 passerte jeg 39 runder rundt jorda, og jeg er litt i tvil om hva jeg synes om det. Altså; jeg jubler for hver eneste runde jeg får, for livet er altfor morsomt til ikke å gjøre det. Likevel høres det ut som noen andres ord i en annens munn som sier «jeg er 39 år».

Jeg syns liksom aldri at jeg har blitt helt voksen. Stasjonsvogn, huslån, evne til refleksjon og tre egne unger er ikke nok for å få den følelsen av å være voksen til å falle på plass. Kanskje har jeg bare fått halv uttelling på voksenpoengene? Hva vet jeg.
Som et apropos, så har jeg i anledning installasjonen av versjon 3.9 av meg selv bestemt meg for å være så på banen som det går an i våre dager. Jeg har tydd til Chat GPT for dagens blogginnlegg. For, i stedet for å sitte og gruble over kart og terreng i voksenlivet, hvorfor ikke la Chat GPT sørge for funderingene? Jeg har stilt til intervju og Chat GPT har stilt spørsmålene. Det eksklusive bursdagsinvervjuet får du her:
Bursdagsintervju med Camilla – versjon 3.9
De litt enkle spørsmålene
Hvor gammel blir du – og hva føles det egentlig som?
Jeg blir 39. Jeg har gitt opp å telle 29-bursdager, og føler meg uansett som et sted rundt 25, kanskje? (Det har jeg forresten hørt mange si at har vært den mentale «stopp-alderen».)
Hva ville 16 år gamle deg ha sagt om livet ditt nå?
Hun ville definitivt ha kjent meg igjen! Men, hun ville kanskje ha vært litt forbanna på meg for de drømmene jeg som 16-åring ikke forfulgte. Jeg gir henne rett til det, for jeg er litt sur selv også. Med det sagt, så tror jeg ikke at hun hadde blitt særlig overrasket. På et par punkter kanskje, men det kan hun og jeg ta på bakrommet siden.

vi roerne avbildet titt og ofte. Stort sett dritslitne.
Hva er den mest Fjellborgske vanen du har fått de siste årene?
Oj. Det var vanskelig å svare på! Kanskje er det at jeg alltid tenker veldig i årstider og sesonger? Ikke bare ukenumre eller datoer som jeg gjorde før.
Når føler du deg mest som deg selv?
Det er når jeg er helt alene. Gjerne i skauen og med favorittmusikken i øra. Den samme følelsen får jeg også når jeg har en skikkelig tung treningsøkt; det henter nemlig fram noen egenskaper i meg som jeg tror er helt grunnleggende for den jeg er. Ja, også når jeg treffer noen som har på en prikk samme humor som meg!
De litt vanskeligere spørsmålene
Hva er du blitt bedre på med alderen?
Å godta hver dag for hva den er. Det er kanskje ikke så mye alderen sin fortjeneste som hva livets år har bragt meg seg, men der har jeg blitt god.
Og hva er du fortsatt overraskende dårlig på?
Å være voksen? Nei, men koordinasjon er fortsatt ikke min greie. Kast en ball til meg og du er nesten garantert å få se litt neseblod.
Hva er en liten ting i hverdagen som gir deg uforholdsmessig mye glede?
Først og fremst: Det kan aldri bli for mye glede! Men skal vi holde oss til ting, tror jeg svaret blir bøker.

Hva bruker du mindre energi på nå enn før – og hvorfor?
Jeg bruker ikke lenger så mye krefter på å kjempe i mot en dårlig dag. Jeg bare godtar at den er sånn, for jeg har erfart at da blir den dårlige dagen faktisk bedre. Ikke minst kommer de gode dagene raskere, om jeg bare aksepterer gørra i mellom.
Det er ikke så lenge siden sist jeg hadde en sånn dag.
Den kan arte seg som DETTE
Hvis dette nye året i livet ditt skulle hatt en overskrift, hva ville den vært?
Lek og livsglede

Litt sjølberging
Hva håper du leserne dine sitter igjen med etter å ha fulgt deg en stund?
Jeg håper at hverdagsglimtene fra Fjellborg gir dem tro nok på seg selv til at det å være sjølberget – litt eller mye – er mulig også for dem, uansett hvilket utgangspunkt de har. At de ser at det kan funke, bare livet får ta den plassen det trenger, på deres premisser. Lærer de litt av alt jeg deler også, er det flott, men først og fremst håper jeg at de sitter igjen med en følelse av at det kan funke.
Hva er den mest undervurderte formen for sjølberging?
Var ikke dette et intervju i anledning versjon 3.9? Dette krever jo en lang utgreiing! Utrolig spennende spørsmål! Men, jeg skal fatte meg i korthet, basert på egen erfaring: Den mentale virkningen. Og i det legger jeg at det gir stor mestringsfølelse å vite at man kan noe, at man får til noe og at man kan klare seg sjøl. Blant annet.

Tilbake til versjon 3.9
Hva trenger du mer av i året som kommer?
Jeg trenger mer av det jeg likte som barn og ungdom. Mer lek, mer lekenhet, mer å utforske og mer å lære, mer tid med venner og mer tid til bare å være.
Hva trenger du mindre av i året som kommer?
Stress, store avgjørelser, sosiale medier, skråsikkerhet og orm.
Hvilket råd ville du gitt deg selv for ti år siden?
Enten så går det bra, eller så går det over.
Og til slutt – hva ønsker du deg egentlig – som ikke kan pakkes inn?
Et samfunn litt likere det jeg selv vokste opp i. Med fasttelefon, folk som ikke sitter og fikler med klokkene sine når de prater med hverandre, som husker hverandres bursdager på ordentlig og som går på ski om vinteren og ikke bekymrer seg for skogbrann hele sommeren. Jepp. Sånn er det når versjon 3.9 installeres, da var alt bedre før!

Versjon 3.9 skal nok funke
Det var alt Chat GPT lurte på, det. Den skal ha for kreative spørsmål. Det er gøy å måtte gruble litt og litt utfordrende å måtte ta noen standpunkt for egen retning. Skjønt, må og må, men noen ganger i løpet av et år tvinger seg seg likevel fram helt av seg selv. Bursdager er en typisk sånn anledning. Det kommer med alderen, har jeg skjønt.
Og apropos; jeg skal nok få versjon 3.9 til å funke, selv om det ikke helt føles som min alder. Men, jeg får kanskje gi nyinstallasjonen litt mer enn bare noen få timer før jeg feller en dom. Til syvende og sist så er jo ikke den ene dagen så fryktelig ulik den andre heller, så de helt store endringene forventer jeg da heller ikke.

Nå, derimot, har jeg forventninger til et skikkelig godt kakestykke og en velfylt kopp kaffe. Bursdager er til for å feires, så det skal jeg jammen gjøre til siste, våkne øyeblikk i dag! (Festen er vel, med andre ord, over i ti-draget, tenker jeg! Heller ikke i versjon 3.9 er søvnbehovet redusert.)
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg


3 Comments
Annika
😀 GRATTIS på födelsedagen!!!
önskar Annika <3
Camilla Skår
Tusen takk, Annika 🙂
Pingback: