Følelse av førjul?

En følelse av førjul sniker seg innpå. Det er ikke julestemning, men sommerfuglene begynner likevel å lee på seg. Gleden over å glede seg skal ikke undervurderes!

Det nærmer seg

Griseslakta er overstått. Nattefrosten er stamgjest. Julevarene bugner i butikkhyllene. Og jeg kjenner etter: Har jeg en følelse av førjul? Bare et lite snev?

Jeg er ikke riktig sikker. Julestemning er det i alle fall ikke, men det behøver jeg heller ikke ha for mye av i november. Jeg er en av dem som venter tålmodig og insisterer på advent før jul. Skulle jeg ha julepyntet hjemmet vårt allerede i november, hadde antakelig Grinchen blitt en trivelig kar sammenliknet med meg før vi var halvveis i desember. Jeg er glad i jul, men verdsetter også måtehold.

Likevel er det for meg en forskjell mellom julestemning og førjulsstemning. Balansen dem i mellom er riktignok hårfin, men den eksisterer. Mens julestemningen handler om forventninger og barnlig glede, så er førjulsstemningen vel så viktig å ha. Det er liksom den som får meg i gang, som en slags oppvarming til selve julestemningen. Ja, for uten en følelse av førjul, så blir det også vanskelig å komme i gang med de forberedelsene jeg både kan og bør være i gang med allerede nå.

Følelse av førjul

Det er de helt bittesmå tingene som kan gi meg en slik følelse av førjul. Som invitasjonen til julegrantenning i barnehagen. Tente lys i vinduene når mørket faller på. Eller som nå i kveld, da jeg i lyset av hodelykta oppdaget noe rusk i lufta. Er det vinterens første snø som er på vei?

Følelsen kommer i små blaff. Jeg forsøker å fange blaffene. Samle på dem i et slags indre motivasjonslager. Det jeg henter fra når jeg skal pakke inn adventskalenderen til ungene, kjøpe julegaver, øve tekster til julekonsertene jeg skal delta på. Alle sånne ting som egentlig hører julen til, men som jeg likevel bør være i gang med allerede nå.

Selvsagt kunne jeg kjørt bånn gass allerede! Bannlyst alt annet enn julemusikk fra høytalerne, hengt opp julebelysningen og satt kongerøkelsen på ovnen. Men nei. Jeg vil kjenne på følelsen av å glede meg. La forventningen bygge seg opp innvendig slik at desember får den magien jeg ønsker at den skal ha. Og – det er en følelse av førjul, det også! Det å kjenne at gleden samler seg opp.

Det skal ikke gå for fort

De siste ukene har vært såpass hektiske og tatt av hverdagen at jeg tidvis har fryktet for at julestemningen fullstendig vil utebli i år. Jeg føler ikke selv at jeg er i rute før julestria i år. Det er imidlertid en følelse jeg sitter med på denne tiden av året hvert eneste år. Merkelig nok blir det likevel alltid jul – akkurat slik vi vil ha den.

Det er i grunnen en følelse av førjul, det også. Kan hende kommer det av at jeg er redd for å bruke opp julestemningen på forhånd? For jeg kunne jo ha bakt pepperkaker med ungene allerede i helgen, men hvis vi allerede hadde gjort det, hva skulle vi da gjort i desember?

Det er mye å glede seg til i desember. Duften av minner, for eksempel.
Les mer HER

Det er ikke alt som skal gå fort. Det er ikke alt her i verden en skal få unna først som sist, bare for at man kan og har tid. Vi tenker at vi skal spare tid, men hva skal vi bruke den oppsparte slanten til? Desember kan vi selvsagt fylle med mye, men for oss handler førjulstiden kanskje først og fremst om tradisjoner. Det er ikke noe jeg vil at vi skal effektivere oss vekk fra.

Definitivt en følelse av førjul

Like fullt er jeg klar. Klar for desember og julestri. I alle fall mentalt. For jo, jeg har nok helt definitivt en følelse av førjul, jo mer jeg tenker på det. Jeg er, kort og godt, i rute mentalt. Temmelig rastløs, med andre ord. Som i et slags vakuum. Det er for tidlig å begynne med alt jeg gleder meg til, men for sent til å sette i gang andre, større prosjekter.

Men hva med julestemningen, da? Den har jeg bare bestemt meg for at jeg skal ha!
Les mer HER

Forresten, så forsøker vi jo egentlig å avslutte et prosjekt, før vi gyver løs på det neste. Jeg håper å bli noenlunde ferdiginnflyttet i de to nye rommene oppe før julestria setter inn. Både for at det er noe jeg gleder meg til, men også for at jeg da kan vie oppmerksomheten fullt og helt til juleforberedelsene når desember er her.

Det er tolv små dager igjen. Når jeg ser på kalenderen på kjøkkenveggen her, så ser jeg at det slettes ikke er lenge til alt det som vi gleder oss til. Er det sommerfugler i rødt, hvitt og grønt med litt glitter på vingetuppene jeg kjenner der, nederst i magen? Jeg tror jammen det! Gleden ved å glede seg, den skal neimen ikke undervurderes, og er en viktig følelse av førjul, dét også.

Og – med det sagt, så skal jeg ta kvelden og sette meg ned med heklenål og garn. Julegavene er nemlig for lengst kommet i produksjon, og nå gjelder det å bli ferdig slik at de er klare til overrekkelse etter som vi møter våre nære og kjære i tiden fram mot jul. Det er ikke alle juleforberedelser som kan vente til desember, skal en komme i mål.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg