Hverdagsbetraktninger

Det dukker alltid opp noe!

Det dukker alltid opp noe en ikke har planlagt for. Det er så sikkert som amen i kirka. Kanskje burde vi egentlig begynne å planlegge for det?

Med stor sannsynlighet

«Så får vi se, da, hva uka bringer med. Høyst sannsynlig mer enn vi tror!» Med de ordene takket jeg for forrige uke og ønsket en ny velkommen i forrige innlegg. Siden har jeg ikke helt klart å legge tanken fra meg.

Ja, for jammen er det ikke sånn det er. Det dukker alltid opp noe en ikke har planlagt for. Jeg bare har det med å leve i det evige håpet om en rolig og forutsigbar uke, så jeg fortrenger det faktum at det nettopp alltid dukker opp noe. Skjønt, det er så absolutt mot bedre vitende.

Som jeg også skrev noen linjer om i går, så hadde jeg et nyttårsønske om å slippe å vanne blomster på sykehuset i 2025. Nøyaktig seks dager inn i det nye året satt vi på det selvsamme sykehuset og ventet på røntgen. Selv veslekæll, med all sin smerte, lo rått av selvironi på familiens vegne da. «Er’e mulig, liksom?» Jepp.

Det er vinter og snø også på sykehuset Kalens hvor vi vanner blomster som vanlig

Gikk du glipp av gårsdagens innlegg?
Du finner det HER

Det dukker alltid opp noe

Jeg er god til å planlegge. Å disponere den kombinasjonen av tid og krefter jeg har til rådighet, er noe jeg egentlig er ganske flink til. Det eneste det har vist seg å skorte på litt den siste tiden, er dette med at det alltid dukker opp noe. På sett og vis kan hende en god egenskap, for det viser jo en viss form for optimisme. Men, på den annen side slår det ikke helt helt heldig ut på energiøkonomiseringen.

Å skrive lister er en fin måte for meg å sortere tankene på.
Les mer HER

Ja, for når jeg aldri legger inn nok rom i kalenderen og gjøremålslistene mine for at det skal «dukke opp noe», så går det på hviletiden løs. Den hviletiden som er helt essensiell for at jeg skal fungere så godt i hverdagen som jeg gjør med de utfordringene jeg har. Her må jeg virkelig ta meg sammen.

Kalender
Det dukker alltid opp noe

Jeg skal sette arbeidet med det på kontoen for nyttårsforsetter. I år vil jeg jo gjerne ta bedre vare på helsen min, samtidig som jeg også ønsker å ta vare på rutinene mine og være bevisst tiden. Dette med å planlegge for at det alltid dukker opp noe en ikke har planlagt for, faller i grunnen innenfor alle de forsettene. Så er bare spørsmålet: Hvordan?

Nysgjerrig på hvordan jeg energiøkonomiserer?
Du kan lese mer HER

En plan for alt?

Svaret er vel egentlig så enkelt som det er vanskelig. Jeg må gjøre dagene romsligere. Hvordan i svarteste granskauen det skal la seg gjøre i en hverdag med tre unger og en mann uten faste arbeidstider, se det er en annen sak. Umulig tror jeg likevel ikke det er.

Som jeg har fortalt om tidligere her på Hverdagen på Fjellborg, så er jeg glad i å skrive lister. Hva som bør gjøres, når det bør gjøres, i hvilken rekkefølge. Alt for å fri tankene mest mulig for sånt som gjerne har det med å kverne rundt og rundt.

Hver eneste uke setter jeg opp en plan for hva jeg ønsker å få gjort. Noen gjøremål er faste hver eneste dag:

  • Rydde 20 minutter to ganger om dagen (det bør du forresten prøve; det er utrolig hvilke underverker det gjør)
  • Fôre dyrene
  • Arbeide med bloggen

Siden fordeler jeg alt annet etter hvordan dagene ser ut for øvrig med tanke på barnehagelevering, fritidsaktiviteter, møter og annet. Det fungerer i grunnen veldig godt, men så var det dette med at det alltid dukker opp noe, da. Noe som ikke har fått sin plass i kalenderen. Og det er klart; jeg kan ikke planlegge det sånn at hver onsdag kan uforutsette ting skje, så hva kan jeg i stedet gjøre?

Hvordan planlegge for at det alltid dukker opp noe?

Jeg har grublet litt på det. I all grublingen har det dukket opp en erindring fra en spesifikk uke i høst. Der var helt enkelt torsdagen satt av til å «samle løse tråder», som det så greit stod på gjøremålslista.

Det dukker jo alltid opp noe, så det å ha i alle fall én dag i uka til å få tatt igjen slikt man eventuelt blir liggende bakpå med, kan absolutt være en løsning. Å legge inn færre gjøremål hver dag er selvsagt også en mulighet. Utfordringen med dét, derimot, kan være at enkelte gjøremål kan være så omfattende at de ikke alltid gir rom for det uforutsette.

Å sortere tankene ved hjelp av lister frigjør mye kapasitet mentalt Mål for september
Det dukker alltid opp noe

Det fungerer mye bedre når det er små oppgaver på agendaen, noe det i grunnen sjelden er. Som regel er arbeidsoppgavene av en slik art at de strekker seg over et par dager. Det er bare sånn sjølbergerhverdagen er. Apropos at det alltid dukker opp noe.

En siste mulighet?

Et siste alternativ, for å planlegge for det faktum at det alltid dukker opp noe, er jo selvsagt å ha mindre å gjøre. Jeg er bare ikke så sikker på å om det er verken ønskelig eller gjennomførbart. Det ligger jo i selve utfordringens natur at det uansett alltid dukker opp noe.

Og – på den annen side – så er mengden arbeid ofte varierende. Det går i bølgedaler, det også, som så mye annet. Nå om dagen, for eksempel, er det dette med å tømme gamlestua som står på planen. Det tar sin tid og har en tidsfrist før tømreren kommer. Vi kommer ikke unna, men så er det også et slags unntak fra regelen. Vi ommøblerer jo ikke hele huset hver måned!

Om et par måneder setter vårarbeidet inn. Alt det som må til for at vi skal kunne nyte av ureist mat siden. Selvsagt kan jeg redusere og også til og med la være, men til hvilken pris? Jeg kan jo ikke omstrukturere hele hverdagen bare fordi det alltid dukker oppe noe. Hva som dukker opp er jo av varierende størrelse og alvorlighetsgrad; vi kan jo ikke bare sitte med hendene i fanget og vente på at det skal hende heller!

Planene for årets sjølberging er allerede lagt!
Du finner dem HER

Noe dukker opp, sikkert som amen i kirka

Men, at noe dukker opp, det er sikkert som amen i kirka. Det vil jeg tro det er flere enn oss som erfarer. Blomsterstell på lokalsykehuset er nå én ting. Uventet besøk, omgangssyke, bilen på verksted, snø, kø, muligheter du bare må gripe, strømbrudd, en invitasjon du ikke kan takke nei til. Sånn som her, i september 2022: Hvem kan si nei til å kore Alexandra Rotan i Oslo Spektrum selv om fingeren er halvveis av? (To dager senere ble jeg innlagt med fare for blodforgiftning.)

Husmora a.k.a. Camilla med finger'n

Det er mye som kan fylle tiden på kort varsel. Det som gjelder, er bare å ha planlagt for det uplanlagte. Ha litt rom i kalenderen. For mitt vedkommende er det vel ikke akkurat mangel på rom i kalenderen, men så lenge helse med alt hva det innebærer også er en del av min dagsplan, så må jeg sørge for at det ikke er helsa det går på bekostning av når det dukker opp noe.

Enklere sagt enn gjort? Så defintivt! Men, det skal likevel være et mål for meg å arbeide mot de neste ukene. Har du noen gode tips, så legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet under her på bloggen. Jeg er temmelig sikker på at vi er flere i samme båt her, uansett hva hverdagen fylles med. Så skal jeg selv forsøke om en tid å komme med en oppdatering på hvordan det går med prosjekt «planlegg for det uplanlagte».

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics