Griseprat
I denne ukas listelørdag får du en rekke innlegg med griseprat. Tross alt nærmer det seg griseslakt her på Fjellborg. Her får du helgas lesetips!
Snart slakt
Det er senhøst, og på Fjellborg betyr det én ting: Griseslakt. Vi kan nesten kjenne det på lufta at det nærmer seg. Før helga nå har det som kunne gjøres klart, blitt gjort klart. Først og fremst innebærer det at tunet og slakteskjulet er ryddet. Husbonden har også vært ute med traktoren. Med den har han fått på plass «bålpanna» til skoldevannet og ved til å fyre med.
Jeg på min side har så langt hatt en mer administrativ rolle med å få på plass slakter og arbeidslag. Skoldehorn, kniver og kar, som er nødvendig utstyr på slaktedagen, er også mitt ansvar, men alt ligger i en skuff på kjøkkenet. Det er ikke noe å bråke med.
Nei, da har jeg hatt mer enn nok med å forberede for veslekælls hjemkomst! Han kom hjem i dag, og vi stod nærmest i kø for å klemme på ham da han kom inn døra her for ikke så lenge siden. Veslemor, ikke minst, som er på besøk hos oss i helga. Tenk, så velsignet heldige vi er som kan ha noen tremenninger å skape barndomsminner sammen med.
I morra skal vi dessuten feire bursdagen til veslekæll, som var sist søndag. Dermed har jeg hatt fullt opp å gjøre på Mammas Bakeri. Litt tett program blir det med bursdagsselskap på søndag og slakting på mandag, men da er i det minste kaffematen sikret, så sant gjestene ikke gjør tabberas på alle fem kakefatene i morra.
Griseprat
Vanligvis så er jo bloggen full av griseprat i dagene rundt slakta. Det har vært nevnt denne uka også, men akkurat nå skal jeg innrømme at veslekæll har ligget fremst i pannebrasken noen dager. Det er stor stas og glede å få London-fareren vår hjem på høstferie.
Arkivet har imidlertid blitt temmelig rikholdig med årene. Første gang jeg delte om griseslakta på Fjellborg her på bloggen, var så langt tilbake som i 2016! Ja, tenk, bloggen har tiårsjubileum i år, og jeg har ikke feiret det grann. (Burde vi gjøre det? I såfall, kom gjerne med forslag til hvordan i kommentarfeltet under – jeg er åpen for ideer, for akkurat nå har jeg dem ikke selv.) Og, med et rikholdig arkiv, hvorfor ikke dra fram noen gamle griseprat-innlegg igjen?
Her er, til glede for nye og gamle lesere, en liten liste over innlegg fra tidligere år. Noen av dem tar for seg forberedelsene, andre stemningen, selve slakta, og atter andre er rent kunnskapsbaserte. Trykk på lenkene, les og kos deg:
Griseslakta nærmer seg
Griseslakt: The last supper
Redskapene vi trenger til griseslakt
Slaktedagen – bli med da, vel?
Partering av grisene
Inni grisen
Spørsmål før griseslakt
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
