Kjepper i hjula
Livet stikker stadig kjepper i hjula for det vi har planlagt. Bør vi av den grunn føle oss mislykket, eller finnes det en vei til aksept for at livet skjer?
Kjepper i hjula
Tidligere denne uka skrev jeg om hvordan hodet mitt ter seg som en ulldott når det er uorden rundt meg. Når rotet flyter og oppgaver står uferdig, er det gjerne vanskelig å samle seg tilstrekkelig til å få en oversikt over det som må gjøres. Eller det som allerede er gjort, for den del.
I dét innlegget handlet det spesifikt om konfirmasjonsforberedelsene. I morra er det to uker til veslekælls store dag. Før det skal mye være gjort, og tiden og en selv har ikke alltid samme tempo når noe har en gitt frist. I sær ikke når en temmelig avgjørende brikke – her mor – i tillegg settes delvis ut av spill med en senebetennelse.
Gikk du glipp av nevnte innlegg?
Du finner det HER
Det har fått meg til å tenke litt. For livet er jo fullt av kjepper til å stikke i hjula. Og – er det ikke det ene, så er det, som kjent, det andre. Det tror jeg vi alle sammen kan kjenne oss igjen i. Da gjelder det å holde hodet kaldt og blikket fokusert, selv om det som regel er enklere sagt enn gjort. Dét også.
På motivasjonen løs
Disse kjeppene kan fort gjort også kverke sjølbergingsdrømmen. Og om ikke hele drømmen, så i alle fall for en stor del motivasjonen. Hva gjør man da?
Løsningen kommer jo som oftest an på problemet, men å være mentalt forberedt på at ting kan komme til å skje – at kjepper vil havne i hjula – det tror jeg kan være lurt. Alt kan selvsagt ikke forutses, men å ha gjort seg noen tanker om sånt som kan by på utfordringer i hverdagen, kan være til stor hjelp når utfordringene først dukker opp.
At man har sett for seg det verste, hjelper ikke nødvendigvis på problemet når du først har fått det i fanget. Men, om du i det minste har tenkt tanken på at noe kan skje, så er det i hvert fall kanskje litt lettere å håndtere det når det først skjer. Veien til aksept blir liksom litt kortere, for du er på det rene med at den ideelle verdenen ikke finnes i din virkelighet. (Eller noen andres heller for den del.)
Hva gjør du om du som sjølberger blir syk?
Les mine tips HER
Det som ramler inn i ditt liv, ramler veldig ofte innom noen andres liv også. Du er ikke alene. Så, derfor har jeg i denne ukas listelørdag satt opp en liten liste over sånt som kan komme ramlende og stikke kjepper i hjula. Hvorfor en sånn liste, spør du? For at du skal kunne senke skuldrene og se at det ikke bare er deg.
Potensielle kjepper i hjula
- Sykdom
Har omgangssyke noen sinne passet deg? - Skader
Har du noensinne planlagt for et uhell? - Andres sykdom
Noen ganger krever livet at vi setter ting på vent for å prioritere det som er enda viktigere. - Jobben
En kollega som blir sykemeldt, økt oppdragsmengde, permitteringer, overtid. - Dåp/konfirmasjon/bryllup/begravelse/bursdag/jubileum
Enkeltstående dager i seg selv, men de tar like fullt av tiden din enten du er gjest eller ansvarlig. - Foreldremøter, utviklingssamtaler, o.l.
De dukker opp hvert semester, men du kan ikke tilpasse dem din kalender – du må bare stille, ofte på kort varsel. - Været
Tjenlig eller ei; du kan ikke legge inn bestilling, men må ta det du får. - Naturen
Den er sin egen herre. Hønene legger kanskje ikke egg når du hadde trengt dem. Larvene tok kålen, og kråkene bæra. - Uforutsette hendelser
Uventet besøk du fikk den ene dagen du hadde tid til å hyppe poteter, ødelagt utstyr, noe med ungene, strømbrudd, fyll inn det som passer. - Lufta som går ut av ballongen
Den kanskje mest underkommuniserte av alle kjepper som kan havne i hjula, men det skjer faktisk: Man er, kort og godt, pumpa!
Det går bra
For egen del kan jeg huke av samtlige punkter. Heldigvis har ikke alle punktene inntruffet samtidig, slik at kjerra har sett ut som et pinnsvin, men alt har skjedd. Noe er det alltid. Det som man vet om, slik som en konfirmasjon, for eksempel, kan man jo planlegge rundt og gjennom. Det fjerner likevel ikke det faktum at det skjer. At det må tas hensyn til. Og det er nettopp det: Vi må ta hensyn til at livet skjer. Både det vi planlegger for, og det som kommer brått på.
Når jeg velger å bruke et innlegg på det, så er det fordi jeg tror at vi trenger en påminnelse om det med jevne mellomrom. Livet skjer, og det går opp og det går ned. Det er likt for alle.
Om ting ikke blir som i fjor eller som du hadde sett for deg; det gjør deg ikke mislykket. Det er ikke det samme som at sjølberging ikke er for deg – eller hva som helst annet du har satt deg fore, for den del.
Men, når veien ikke helt følger kartet, så er det ofte til god hjelp å analysere hvorfor. Hvorfor ble ikke dette som du hadde tenkt deg? Svært sjelden ligger svaret i din egen latskap eller utilstrekkelighet. Det er livet, og det må være greit. Og kan det endelig være til en trøst: Kjepper i hjula har vi alle sammen, stort sett hele tida. Du er ikke alene!
Lykke til med forsommerens prosjekter.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
