Reiser på sitt beste
Vi har vært på et par dagers tur, og det har inspirert til en liten lørdagsliste over reiser på sitt beste.
Ut på tur, aldri sur
Vi er litt spredt for alle vinder denne vinterferien. Veslekæll er den som vel er på det største eventyret. Torsdag satte vi ham på flyet i retning Sveits hvor fem døgn fulle av speideropplevelser ventet.
Vi andre kunne jo ikke være mindre til globetrottere. Dermed satte vi oss på toget og tok skinnene fatt ut på det europeiske kontinent, vi også. Helt til EU og Göteborg.
I skrivende stund sitter vi på toget hjemover, men vi har hatt to flotte døgn i storbyen. Fulle av opplevelser, mange skritt og ny kunnskap. Jeg er voldsomt hjemmekjær, men jeg kjenner også at denne turen gjorde godt. Det har fått meg til å gruble litt på:
Hva er reiser på sitt beste?
- Slippe å lage mat, rydde opp etter måltidet og tømme oppvaskmaskinen (husk denne lista er skrevet av en mamma).
- Innse at ingen pute er som ens egen uansett hvor stor og fristende hotellputa ser ut.
- Tid med barna uten hverdagslige plikter som må konkurrere om oppmerksomheten.
- Spennende museer vi ikke har hjemme. Universeum var helt fantastisk! World of Volvo overrasket også.
- Kjøre tog og trikk. Det syns jeg er veldig spennende selv om jeg er voksen.
- Luksusfølelsen ved å se på TV i senga (men aldri i verden om men ville hatt TV på soverommet hjemme!).
- Bekreftelsen på at jeg bor der jeg hører hjemme. Byen er ikke for meg. Det var det jeg sa!
Dette med by og land er ikke en ny oppdagelse for meg. Det kan du lese om HER
Borte bra, men hjemme best
Nå venter en antakelig superselskapssyk Rasmus og et kaldt hus hjemme. Det samme gjør stillheten utenfor soveromsvinduet.
Men aller først et par timer på tog. Det er fint lite vi ser fra togvinduet i dag, for vinteren slo seg litt vrang i natt. Tåke, regn og slaps. Det setter jeg ikke på lista over reiser på sitt beste, for slaps er kun fint om du står i en skolegård med Cherrox på og kan lage splæsjekake. Noen jeg kjenner prøvde seg på fortauet i Göteborg også, men norrbaggarne hadde neppe blitt populære om vi sprutet ned hver Svensson som gikk forbi.
Og turens høydepunkt? Tja, turen i seg selv? Det å få lufte hode, sinn og sanser en liten sving. Men, jeg tror nok fortsatt jeg signerer på at borte er bra, men hjemme best.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
