Kriblende fornemmelse

I dag har jeg hatt en kriblende fornemmelse av vår i fingrene. Sola har skint, og det er på tide å tenke på hva som skal sås i februar.

Sol ute, sol inne

Sol i hjertet, sol i sinnet. Ja, sol i fingrene også, spør du meg!

I dag har sola skint nesten hele dagen, og det har gitt meg en kriblende fornemmelse av vår i fingrene. Det er noe helt eget ved februarsola, syns jeg. Den skinner liksom litt høyere, litt klarere – og litt varmere.

Ikke for at det har vært så varmt i dag, forresten. Nordavinden holder stand og det er så kaldt ute at snøen glitrer. Akkurat som jeg syns den skal i begynnelsen av februar; det er jo fortsatt vinter! Det er da også helt i orden. Jeg er glad i vinter, og syns det er alle tiders at skøyteisen på ælva ser ut til å holde seg i alle fall i fjorten dager til.

Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Og, det må man nesten ha, skal man være litt sjølberget!

Kriblende fornemmelse

Du vet den følelsen når du pakker opp en gave, og begynner å ane at det er noe du har ønsket deg skikkelig, skikkelig masse? Omtrent den følelsen har jeg hatt i dag. Februarsola gir meg en kriblende fornemmelse og kanskje først og fremst i fingrene.

Noe av det jeg liker aller best, er å kjenne fuktig, svart og fet jord mellom fingrene. Kjenne lukta av den, og den vissheten det gir meg at jeg gjør noe matnyttig. Bokstavelig talt.

Nå er det ikke lenge igjen. Faktisk kan jeg kjenne det hvilken dag som helst nå, bare jeg har tid, for nå må det sås! Sommeren i Norge er, som kjent, kort, og skal ting få den tiden på seg det trenger for å gro til mat, må vi begynne tidlig. Vi kaller det forkultivering når vi sår inne om vinteren og på tidlig vår, før det plantes ut og vokser videre der.

Her har vi bare et par bursdagsselskaper å gjennomføre først, så skal jeg skride til verket. Én ting er at bursdagsselskapene krever av tiden min for forberedelsenes skyld, men så var det også dette med plass. Minidrivhusene jeg forkultiverer i må jo stå et sted, og jeg er ikke så sikker på om veslebror syns at det er passende bordpynt på sjuårsfesten sin.

Dette skal jeg så i februar

Den kriblende fornemmelsen av vår som spiller i fingrene må, med andre ord, stagges noen dager til. Men så, rett over helga, skal jeg få de første frøene i jorda for i år.

Det er ikke alt som skal sås allerede nå, men det jeg må så, er paprika. «I løpet av et par uker», skrev jeg for snart tre uker siden, men se så; livet tok meg.

I februar er det også tid for å så løk og purreløk om det står på menyen. Du kan kjøpe setteløk senere også, men jeg syns det er veldig moro med alt som kommer fra frø.

Vil du lære hvordan du kan så purreløk på en smart måte som sparer deg for mye prikling siden?
Ta en titt HER

Tomater pleier jeg egentlig å vente med til mars, men jeg har oppdaget en type pottetomat som jeg absolutt kunne tenke meg å prøve i år. Funnyplums kan dyrkes året rundt – også innvendig i potte – så i den grad jeg skal prøve meg på noe nytt i år (og det har jeg egentlig ikke tid til med en konfirmasjon i sikte), så blir det dem. Siden de kan dyrkes når som helst, så planlegger jeg å så dem også nå i februar. Så får jeg liksom en tjuvstart på tomatsesongen. Kanskje får jeg med det stagget den kriblende fornemmelsen i fingrene noe også?

Kriblende fornemmelse på vent

Men, dette får altså bli neste uke. I dag har jeg bakt skoleboller. Veslebror har bestilt det til bursdagsselskapet sitt i helga, og det er godt for alt som kan lages i forveien og puttes i fryseren til festdagen opprinner. Det er vel ikke akkurat helt det samme som forkultivering, men man skal ikke hoppe bukk over forberedelser heller.

Og forberede forkultiveringen kan jeg jo også gjøre denne uka. Jeg kan jo kjøpe frø! Det har jeg nemlig ikke gjort. Jeg skal noen ærend i morra ettermiddag før jeg skal holde et foredrag, og da tenkte jeg at jeg skulle få handlet frø i samme slengen. Så står det i alle fall ikke på det når den kriblende fornemmelsen i fingrene melder seg igjen.

Egenreklame: Foredraget handler om sjølberging og holdes på Furuholmen i Sarpsborg
Du finner mer informasjon HER

Forhåpentligvis får vi jo flere dager med februarsol?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg