Siste høsting for i år

Etter middag i dag foretok jeg årets siste høsting. Halvannen uke før første advent er det vel absolutt på tide? Ett sted må nemlig grensa gå, selv for en sjølberger.

En etternøler

Jeg har en god stund nå skrevet om hvordan sjølbergerhverdagen har skiftet takt og tempo. Det er – i alle fall for en sjølberger – vinter. Det er mindre å gjøre nå enn det er fra mars til oktober.

Men, så har jeg hatt en etternøler av en plante, da. Den observante leser har kanskje fått det med seg for lenge siden, men gamlestua har vært vikarierende drivhus siden jeg tømte det faktiske for et par måneder siden. Da var det nemlig en chiliplante som enda ikke hadde modne chilier. Den fikk flytte inn.

Inne har den stått, og stemoderlig behandling har den fått, men chiliene? De har blitt modne. Og så, da?

Siste høsting

Det har stått på gjøremålslista lenge å ta årets siste høsting, men du vet kanskje hvordan det er med alt som ikke brenner? Det rykker stadig lenger bakover i køen. Men, i dag, etter middag, bråbestemte jeg meg: Nå fikk nok være nok.

Selve planta har jo for lengst strøket med. Neste helg pynter jeg jo dessuten til advent! Kan man egentlig gjøre det adventshyggelig i gamlestua med en dau chiliplante borte i en krok? Riktignok er rødt en julefarge, men enda så sjølberger jeg er, så blir det ikke chili i stedet for julekuler på grana i år, altså. Ett sted får grensa gå!

Så, jeg klippet dem av og la dem i en kurv. Høster man, så høster man. Skikkelig får det gjøres. (Alternativt strø chili hele veien fra gamlestua til kjøkkenet, for det var litt flere enn jeg klarte å bære uten å ha noe å bære i.)

Klargjøres til bruk

Når Stor Kokebok er favorittkokeboka, kommer det kanskje ikke som en bombe på noen at det ikke er mye sterk mat i kosten her på Fjellborg. Chilien har vi følgelig heller ikke sådd selv, men fått av en nabo som hadde litt til overs.

Like fullt hender det vi bruker chili, men aller mest i krydderform. Være seg en klype i tomatsausen, i tacokrydderet, når kjøtt skal marineres eller i pulled pork. Så, det jeg gjorde med avlingen av årets siste høsting, var å skjære den i små, små biter.

Så la jeg chilien utover et stekebrett, og nå står det i varmluftovnen ved omtrentlig 40 grader og døra oppe. Der får det stå til det er tørt. Antakelig utover dagen i morgen, for jeg har ikke ovnen påskrudd i natt. Når chilien er tørr, tar jeg den i morteren og knuser den så godt jeg kan. Helt pulverisert får jeg den ikke, men det gjør ikke så mye. Da lar jeg bare én teskje være to når jeg lager mat.

Har du krydderurter på benken som du ikke vet om du får brukt opp? Tørk dem!
Les hvordan du gjør det HER

Den tørkede chilien har jeg over på lufttette glass. Og så? Ja, så er vi på ordentlig ferdig med årets høsting på Fjellborg. Akkurat i tide til advent og juleforberedelser.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg