Gjør dyrkingen enkel
Å dyrke mat selv skal ikke være et uoverkommelig prosjekt. Gjør dyrkingen enkel, er mitt råd til deg i dette innlegget.
Lett å miste motet
Er du aktiv i sosiale medier? Lar du deg stresse av alle de som begynte forkultiveringen allerede første nyttårsdag? I så fall er dette innlegget til deg.

At alle andres liv befinner seg en appåpning unna er på godt og vondt. Det er fint når man finner inspirasjon til å forfølge sine egne drømmer, store som små. Å se hvordan andre løser en bestemt oppgave for å gjøre hverdagen enklere, kan – gjort riktig – være både motiverende og inspirerende. Men, sosiale medier kan like fort som det setter mot i en også ta det fra oss.
Hvem som skal ha skylden for det er ikke lett å si. Egentlig er vel ikke skyldfordeling hensiktsmessig heller. Det handler jo om både sender og mottaker og er temmelig komplekst. Det er jo så mange faktorer som spiller inn for hvordan et budskap mottas; dagsform, livssituasjon, tidligere erfaringer rundt et tema, og listen fortsetter.
Men, der man egentlig søker inspirasjon, der er det også lett å miste motet. Og bare for å ha det sagt, så er ikke dette innlegget på noen måte en pekefinger mot de som benytter seg av varmematter og vekstlys med og uten dimmer. Dette er først og fremst til deg som ønsker å dyrke selv, men som ikke kan eller vil gjøre så mye ut av det. Det er nemlig flere veier til mat!
Jeg gjør dyrkingen enkel
Jeg har selv latt meg påvirke til stress. Mens jeg ennå sitter i pysjen og gomler julegodter er andre i gang med dyrkesesongen. Det sås og pottes om allerede før jeg har fått siste nisse inn på kottet. Vårarbeid er det siste jeg tenker på, men så er det jo liksom sjølberging jeg driver med, da. Burde ikke jeg være like ivrig?

Gjentatte ganger har jeg gått på den smellen å forkultivere for tidlig. Klapp på skulderen og flink pike, ikke sant? Men, så har det samme skjedd hvert år: Plantene vokser seg lange og puslete og blir aldri til noe. Som oftest har jeg måttet så på nytt. Hva gjør jeg feil?
Det korte svaret er at jeg gjør dyrkingen enkel. Det litt mer forklarende svaret, er at jeg ikke har investert i mengder av vekstlys og varmematter som sikrer jevn temperatur. Ja, jeg har knapt klart å oppdrive temperatur i det hele tatt, i et inntil ganske nylig, gammelt og dårlig isolert hus. Noen har sågar dyrkerom. Det har ikke vi. Med så liten innsatsvilje, iver, kall det hva du vil; kan det likevel bli noe greie på det?
Til hjelp?
Ja, det kan det. For all del: Ønsker du å investere i vekstlys og varmematter for å få fart på sakene, så gjør for all del det. Til tross for at jeg ikke har personlig erfaring med noen av delene, så er jeg ikke i tvil om at det er gode hjelpemidler.
Men, vit også at det ikke er nødvendig å bruke masse penger på å være sjølberget på salat og tomater. Jeg tror det kan sammenliknes med det å få sitt første barn: En elektrisk vippestol og flaskesterilisator vil helt sikkert være til hjelp i hverdagen, men det er ikke noe du må ha for at hverdagen med en baby skal funke.
Tenk bare på hva forfedrene våre gjorde? Ikke fant vel mine to oldefedre, som var bønder, på å bruke en hel masse strøm på å forkultivere mens gradestokken enda viste tosifret minus. Antakelig hadde de ledd av meg om jeg i det hele tatt hadde foreslått det, om de fortsatt var i live. Like fullt fikk de mat på bordet til seg og sine. Dét er mitt faste holdepunkt når jeg velger å gjøre dyrkingen enkel. Ja, verden går framover, men mat vil for alltid være mat. I alle fall den vi dyrker selv i sjølbergingsøyemed.
Gjør dyrkingen enkel
Det vil jeg du skal huske på også. Om du nå sitter her og drømmer om å dyrke din egen mat i år. Ikke stress. Mist ikke motet fordi du tror du må ha alt som finnes på markedet for å få det til.
Nei, alt du trenger for å dyrke mat, er egentlig bare dette:
- Frø
- Jord
- Noe å så i
Noe å så i, kan du gjøre så enkelt som å bruke avispapir eller tomme doruller. Alternativt kan du kjøpe et minidrivhus med potter i som du kan vaske og bruke igjen og igjen. Her på Fjellborg har vi en sju, åtte sånne, og de nærmer seg ti år og er like gode som nye. Men, altså: Mer utstyr trenger du faktisk ikke for å komme i gang.

Jeg har brukt de siste dagene til å reparere klær. Ikke alt har stått til en 6-er på karakterkortet om fru Wiig fortsatt hadde hatt noe å si på mine sy-prestasjoner, men jeg har tenkt som så at det er bedre med en stygg fiks enn ingen fiks. Det viktigste er at plagget igjen blir brukbart. Og – det samme mener jeg at gjelder for det å dyrke mat selv: Det er bedre å gjøre dyrkingen enkel og få det gjort, enn å vente til alle utstyrsdrømmer er oppnådd.
Kjør på!
Bestem deg for hva du vil så, følg anvisningen bak på pakken for når frøene bør i jorda og kjør på. Bare du sår, plasserer det etter anvisning på pakka (noe vil stå varmt, noe kaldt) og husker på å holde jorda fuktig, så kommer du langt!
I fjor fikk jeg ikke tomatfrøene i jorda før kalenderen viste nesten april. Likevel fikk vi rekordavling! Det viktigste er forholdene plantene lever under, ikke at du er førstemann til å så. Skjønt, noe må jo selvsagt også sås tidlig for å få den tiden det trenger, men de vekstene klarer seg også godt uten mekanisk hjelp.
Det er forresten ikke hvert år det går bra heller, selv om intensjonene er aldri så gode.
Se bare HER
Så: Pust med magen, gjør dyrkingen enkel og etter din lommebok og vilje til å investere i sjølbergingen og kos deg! La deg inspirere av andre, men vær forsiktig med å sammenlikne deg for mye med dem alle. Hverdagen ser ulik ut for oss alle, og det spiller en rolle også når det kommer til det å dyrke mat. Skulle du likevel trenge litt trøst og en grunn til å puste ut, så kan jeg røpe at jeg ikke har lagt et eneste frø i jorda ennå her på Fjellborg. (Bildene er fra mars i fjor.)
Lurer du imidlertid på når jeg har tenkt til å komme i gang?
Få en pekepinn HER
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








