-
Gravemaskinbursdag og tre år
Gravemaskinbursdag var veslebondens store ønske da treårsdagen skulle planlegges. I fjor var det traktorer som gjaldt, men etter at han fikk være med beppe å kjøre gravemaskin her i høst, var det liten tvil da bursdagen nærmet seg. Det måtte bli gravemaskinbursdag. Og – gravemaskinbursdag ble det! Veslebonden var jo ikke helt klar for å bli tre år og stor gutt, men i det det demret for den lille mannen hva bursdager egentlig innebar, så var det greit likevel. Både lørdag og søndag har vi hatt stua full her på Fjellborg; venner og familie har vært med og feiret veslebonden vår. Både han og vi er glade for å ha…
-
Noen tips til deg som gjerne vil fylle matboden
Innleggene her på Hverdagen på Fjellborg har skapt stort engasjement de siste par ukene, og det syns jeg er så gøy! En tilbakemelding som går igjen fra dere som leser om hverdagen vår, er at dere blir inspirert – og det er nettopp det som er et av målene med Hverdagen på Fjellborg. Jeg vil at dere skal bli inspirert! Jeg brenner for dette «enkle» livet, fordi jeg har troen på at det er godt for både menneske og natur, og jeg har troen på at det er noe alle kan klare! Man må bare vite hvordan… Og ja – jeg tror at alle kan, så lenge det ligger én eneste…
-
Sjølberging og økonomi
Når vi nå har litt ekstra fokus på livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, så er det ett tema vi vanskelig kan komme utenom, selv om det ikke er så enkelt å angripe i ett eneste blogginnlegg. Det er et tema med mange innfallsvinkler og variabler, og det kan også være et nokså ømtålig tema, siden det kan arte seg ganske ulikt fra familie til familie, og fra husholdning til husholdning. Likevel syns jeg vi skal bruke ett innlegg i disse fokusukene til å snakke litt mer om den økonomiske siden ved livsstil og sjølberging, men jeg forsøke å gjøre det på en generell og lettfattelig måte. Ja, for…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Hva er din sytråd?
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært fascinert av beretningene fra krigens dager, og om hvordan de til og med gjenbrukte sytråd for å få det til å gå rundt i en hverdag med mangel på alt, og rasjonering på det meste. Jeg vokste opp med en fingernem mamma med eget syrom og flere titalls fargerike trådsneller som stod pent på rekke og rad på sybordet. Tidvis var det jo trådstumper over hele huset! Gjenbruk av sånt? Jo eldre jeg har blitt, og jo mer jeg har lært, jo mer skjønner jeg jo selvsagt at det var av nødvendighet. Krigens husmødre hadde vel fremfor alt én oppgave, og det var å…
-
Safting og sylting: Åtte tips og råd for valg av emballasje
Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om emballasje i dag, nå i forbindelse med safte- og syltesesongen. For noen vil det kanskje være gammelt nytt; andre igjen vil ha mer nytte av det. Uansett er det ikke noe endelig fasitsvar, og hver må finne det han eller hun syns passer best for seg og sine behov. Jeg har imidlertid gjort meg noen erfaringer rundt hva som fungerer her på Fjellborg i løpet av de årene jeg har stått ved saftkokeren og syltetøykjelen, og videre tenker jeg å dele noe av det jeg selv har lært opp gjennom årene, i en til tider bratt læringskurve. Jeg har – ikke helt…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Til den som har alt
De siste ukene har det jo vært nokså hektisk aktivitet på kjøkkenet her, og dette har bare vært begynnelsen. Frukt og bær er jo ikke engang modne! Som et lite apropos i den sammenheng, har jeg i dag tenkt til å komme med et lite gaveforslag. Det er på ingen måte innovativt, men det er likevel kanskje ikke det første man tenker på når noen skal ha en presang.Og; det kan kanskje være en god motivasjon til å gå på jakt i naturens matbod ved neste anledning? I all vår velferd og materialisme, er det jo gjerne slik at de aller fleste av oss har alt vi trenger og mer til.…
-
Fest på Fjellborg
I skrivende stund har jeg akkurat satt meg ned, og jeg føler meg som en utblåst ballong. Husbonden har blitt behørig feiret i dag med full stue, og alle forberedelsene de siste dagene ble liksom samlet i en fin bukett av et selskap med atten gjester til bords. Veslekæll og jeg var en tur på -nille i går og handlet inn grønn tyll, hvitveisservietter, grønn hyssing til å pynte på lysene med, og sjokoladehjerter i sølvpapir. Sammen med hvitveisbuketter plukket på løkka i skaukanten rett bak huset, og norske flagg, ble det et vårlig og fint festbord. Jammen er det kjekt med to spisestuebord også, så alle kunne få plass…
-
Vips! Du har en kylling!
Jeg har mange ganger tenkt at han som fant opp hermetikkboksen, han var en smarting! Vi sparer på alt av hermetikk, for den som sparer, den har, og det kan jo komme godt med. Som når man skal ha påskeverksted, for eksempel. Litt gul sparylakk, og vips! Et par øyne, et lite filtnebb, et par fjør som vi knabba fra det nå kasserte fastelavnsriset, og enda et vips! Fin-fine påskekyllinger som kan brukes til omtrent hva som helst. Et par av dem har fått litt silkepapir i matchende farger også, og står der og frister med litt smågodt. Én har fått bomull og karsefrø, og står og venter på at…
Har du lest dette?
Påskepuls
-
Påskeverksted
«Vil dere komme på påskeverksted og påfølgende kveldsmat i morra?» Vi er ikke så spontane, noen av oss, men innimellom slår vi til. Denne gangen var det veslekæll og jeg som satt og blåste ut egg før de skulle males. Plutselig kom vi på at det jo i grunn hadde vært hyggelig, om nabo’n ville komme og male påskeegg også? Og det ville de. Spisestuebordet ble dratt ut og dekket med både finduk og byggeplast. Tanken var nemlig at da kunne vi bare ta av plastikken når påskepynten var ferdiglaget, også hadde vi spisebordet klart på én, to tre, men sånn gikk det jo ikke! Ikke fordi at ikke ideen var…
Har du lest dette?
Påskepuls
-
To år og traktorfest
To år er gått siden vår lille familie ble litt større, og lillebror kom til verden. Mor var mer enn fornøyd med at 37 uker med komplikasjoner var over, men etter lyden å dømme, var ikke den nye verdensborgeren like enig. Det var med illsinte hyl han tittet frem på operasjonsstue 3 en vårlig formiddag for to år siden. Med masse lyst hår og noen føtter så små at jeg knapt kunne forestille meg at de en gang skal bære en stor og voksen mann. Den lyse luggen er beholdt, føttene har vokst, og de illsinte skrikene er heldigvis byttet ut med en trillende latter som smitter over på en hver…
