Til den som har alt

De siste ukene har det jo vært nokså hektisk aktivitet på kjøkkenet her, og dette har bare vært begynnelsen. Frukt og bær er jo ikke engang modne! Som et lite apropos i den sammenheng, har jeg i dag tenkt til å komme med et lite gaveforslag. Det er på ingen måte innovativt, men det er likevel kanskje ikke det første man tenker på når noen skal ha en presang.Og; det kan kanskje være en god motivasjon til å gå på jakt i naturens matbod ved neste anledning?

I all vår velferd og materialisme, er det jo gjerne slik at de aller fleste av oss har alt vi trenger og mer til. Dessverre. Det gjør det også ganske vanskelig å finne på noe når noen fyller år, det er jul, eller i andre situasjoner hvor en gave er på sin plass. «Han har jo alt,» er et vanlig refreng. De færreste av oss ønsker oss noe særlig heller, for «jeg har alt jeg trenger», så «jeg vet sannelig ikke».

Vi har gått litt i oss selv når det kommer til gaver og gaveønsker. Vi har jo også «alt», og har vi det ikke, er det enten fordi vi ikke trenger det, eller fordi det er altfor dyrt til å ønske seg. Penger har det med å forsvinne i det store sluket, og det er jo heller ikke til å stikke under en stol at gavepapir er mer spennende enn konvolutter. Men, ting vi kan bruke, det gleder alltid! Ikke fyller det opp allerede oppbrukt plass i skuffer og skap, og det blir jo faktisk brukt!

Når vi nå da høster av naturens goder, får vi også ofte et overskudd av det vi lager. Dette er supre gaver! Blir vi bedt bort, og jeg skulle hatt en vertinnegave i en fei, tar jeg som regel bare en sving nedenom matboden, og finner et glass vaniljesukker, litt rognebærgelé eller en flaske saft. En fin hyssingstump og kanskje en grønn kvist til pynt, så er det en gave god som noe. Er vi bedt i bursdag, finner jeg en fin kurv eller en papirpose, og samler litt godt som jeg tror bursdagsbarnet vi like. Eplemos, jordbærsaft, noen vaktelegg, syltede granskudd og en pakke leverpostei. Har jeg tiden til det, baker jeg et brød og legger ved.

Gavene blir aldri like, og jeg koser meg alltid med å tenke på hva mottakeren vil like, pynte og dekorere. Gaven kan dessuten gis igjen og igjen, uten at mottakeren sitter igjen med «to like», for gaven kan jo brukes og spises! De fleste har satt stor pris på matgaven, nettopp fordi den kan brukes opp, og ofte finner de noe spennende, som granskuddsirup eller liknende, som de ellers ikke ville hatt i hus også. At det meste er hjemmelaget, er jo en bonus, og det er ekstra hyggelig å gi bort noe man har laget selv, men det er jo ikke alltid man har verken tid eller anledning til å lage alt selv. Hva med en tur i delikatesseavdelingen i matvareforretningen? Noen spennende oster? Litt syltetøy?

Det er ikke hvordan det er anskaffet eller tilberedt som er det viktigste, men at det som er gitt, er gitt med tanke på mottakeren. Er melkesjokolade det beste tante kan tenke seg? Så gi henne det, da vel? Hun blir antakelig mer glad for en plate melkesjokolade enn nok en lysestake, og det viser at du har tenkt på akkurat henne når du har ordnet i stand en gave. Vi har så altfor lett for å bare tenke på pris eller mengde når en gave skal gis, men det viktigste er jo ikke at gaven koster mange penger eller ser «nok» ut. Det viktigste er jo at den er gitt med omtanke og omsorg for den som skal ta i mot!

Så, mitt forslag til deg, neste gang du er bedt i selskap og skal ha med en gave: Gi bort en gave som kan brukes og spises! Lag en deilig godteskål, en fruktkurv eller et lite ostefat. Finn noe du vet at mottakeren vil like, skriv en hyggelig hilsen og gled deg med den som får gaven. Jeg er ganske sikker på at de vil sette pris på det, og mer skreddersydd kan det vel knapt bli? Gavekurven jeg har vist her, ble gitt i bursdagsgave til noen vi kjenner for noen uker siden. Litt deilig pålegg, saft, vaktelegg, marengs, syltede granskudd… Masse spennende som vi håper at mottakeren koste seg med.

Har du et gaveforslag til den som har alt?
Del det gjerne med oss i kommentarfeltet under, eller på Facebook.