Påskeverksted

«Vil dere komme på påskeverksted og påfølgende kveldsmat i morra?»
Vi er ikke så spontane, noen av oss, men innimellom slår vi til. Denne gangen var det veslekæll og jeg som satt og blåste ut egg før de skulle males. Plutselig kom vi på at det jo i grunn hadde vært hyggelig, om nabo’n ville komme og male påskeegg også?

Og det ville de. Spisestuebordet ble dratt ut og dekket med både finduk og byggeplast. Tanken var nemlig at da kunne vi bare ta av plastikken når påskepynten var ferdiglaget, også hadde vi spisebordet klart på én, to tre, men sånn gikk det jo ikke! Ikke fordi at ikke ideen var god nok, men jeg hadde fullstendig undervurdert barnas skaperglede!

Det er helt utrolig hvor flinke og kreative de er, bare de får lov til å prøve seg, og da sultentrollene ropte på naboens fantastiske pizzasnurrer, var det ikke snakk om å ta av noe plast! Meeen, pizzasnurrer smaker like godt med fjør i brusen og pensler attåt de, som på finduken som lå under, og det varte ikke lenge før det ble produsert kyllinger i stor stil rundt spisestuebordet igjen.

Veslekæll syns nok at det morsomste var å male på glass, for deretter å dyppe dem i sukker. Om det var fordi det virkelig var så gøy, eller fordi han kunne slikke i seg det sukkeret som ble til overs, vet jeg ikke, men fine ble de uansett.

Veslebonden på sin side var i grunnen fornøyd bare han fikk et malerskrin, en pensel og fri tilgang til en kopp med en skvett vann oppi. Han var jo sysselsatt lenge! Men, det ble da noe for ham også å sette navnet sitt på. Han fikk noen treknapper og noen tusjfarger, og da han var ferdig, limte jeg på øyne og filtører, og med en magnet bak, ble de verdens søteste kaninmagneter.

Slike øyne bruker jeg forresten ganske mye på ungenes krusedullekunst; det blir plutselig så mye mer liv og personlighet i kunstverket, i tillegg til at det gir en artig 3D-effekt. Det var rimelig høyt forbruk av øyne på påskeverkstedet også, og i neste innlegg skal jeg vise dere hvordan man med to øyne, og et par andre enkle ingredienser, kan lage en allsidig og artig påskepynt på få minutter.

Det var forresten ikke bare barna som var ivrige rundt bordet; vi svingte malepensler og limpistol vi voksne også. Helt til limpistolen sa pang og sikringen gikk så hele kjøkkenet ble mørklagt! Da var klokka allerede langt over leggetid, og vi fant ut at det kanskje var best å si seg fornøyd med produksjonen likevel. Men for en kveld! Vi kosa oss ille alle sammen, med både påskepynt, pizzasnurrer og koselig prat. Jeg er rimelig sikker på at en og annen nisse vil kunne se dagens lys ved spisestua vår om noen måneder også, når jula står for tur, for dette må gjentas. Veslekæll og jeg har allerede vært på bytur og kjøpt ny limpistol!