Sjølberging og økonomi

Når vi nå har litt ekstra fokus på livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, så er det ett tema vi vanskelig kan komme utenom, selv om det ikke er så enkelt å angripe i ett eneste blogginnlegg. Det er et tema med mange innfallsvinkler og variabler, og det kan også være et nokså ømtålig tema, siden det kan arte seg ganske ulikt fra familie til familie, og fra husholdning til husholdning. Likevel syns jeg vi skal bruke ett innlegg i disse fokusukene til å snakke litt mer om den økonomiske siden ved livsstil og sjølberging, men jeg forsøke å gjøre det på en generell og lettfattelig måte.

Ja, for det er ikke til å komme fra at det koster å være menneske. Det var noe de fleste av oss nok ganske sikkert oppdaget i det vi flyttet fra mors og fars lune rede. Det er boliglån, det er forsikringer, strøm og telefoni, diverse abonnementer og ikke minst mat. SIFO har utviklet et referansebudsjett, og i følge det, skal du alene bruke omtrentlig 2 240 kr på mat og drikke per måned, 550 kr mer om du er mann. Er det to voksne i husholdningen, og to barn midt i tenårene, kan den månedlige summen man bruker på mat og drikke fort beløpe seg til hele 10 100 kr i følge referansebudsjettet. Det er ganske mye penger? Du må gjerne gange beløpet med tolv også, og plusse på utskeielsene, dersom du har sterke nerver.

Nå er det ikke først og fremst økonomi som har gjort at sjølberging har blitt vår livsstil, men siden husmora faktisk er utdannet økonom, og er en tallnerd med Excel som sitt fremste våpen, så er det klart at vi også har en viss oversikt over hva denne livsstilen koster oss. Eventuelt ikke koster oss. Selvsagt skal man ta i betraktning at det å langt på vei være sjølberget, er en tidkrevende måte å leve på, og det kan derfor selvsagt argumenteres for at den tiden man bruker på å lage maten selv, kunne man heller brukt på en time eller to ekstra på jobb, og like gjerne kjøpt den samme maten. Men, det er ikke det det egentlig handler om her; et viktig stikkord er jo interesse. Husbonden og jeg tenker dessuten litt som så, at dersom vi ikke hadde brukt tiden vår på dette, så hadde vi brukt den på noe annet (mest sannsynlig noe langt mer kostbart også, men det er en annen sak). Ved å prioritere tiden vår slik vi gjør, så får vi jo også mer tid sammen som familie, i tillegg til masse deilig mat.

Så. Hva koster det (ikke)? Nå har jeg ikke tenkt til å stille hele familiebudsjettet vårt til disposisjon her, men jeg har lyst til å dele med dere noen eksempler, som kanskje kan oppleves litt ekstra motiverende dersom du går og grubler på om matauk og hjemmelaget er noe for deg. Om det er verdt å bruke tiden på, liksom. Jeg har nemlig regnet ut kostnadene på noe av det vi selv har laget, og sammenliknet med tilsvarende produkter i matvarehandelen. Prisene har jeg frekt og freidig hentet fra Kolonial.no sine sider i dag, 12.10.2016.

Prisene er oppgitt i henholdsvis hele kilo eller liter, og kostnadene på hjemmeproduserte varer inkluderer også emballasje som glass, flasker eller frysebeger (hvilket du jo kan trekke bort om du gjenbruker gamle syltetøyglass eller flasker, men vi lager så mye at vi har vært nødt til å kjøpe nytt for i det hele tatt å ha nok). Kostnadene på de hjemmeproduserte varene er imidlertid under forutsetning av at man har gratis tilgang på frukt og bær. Men, det er anseelige differanser vi snakker om her, altså! Om vi i tillegg regner det om til prosent, så ser vi at solbærsirup er mer enn dobbelt så dyrt – 110 % dyrere – å kjøpe i butikken som å lage selv. Eplemost er 473 % dyrere å handle i dagligvareforretningen enn å lage selv, og blåbærsyltetøyet hele 1 275 % dyrere å kjøpe. Og om du syns at blåbærsyltetøyet plutselig ble dyrt, så kan jeg fortelle at rørte jordbær er hele 2 048 % (!) dyrere å kjøpe i butikk enn å lage selv.

Nå er det jo én vesentlig variabel det ikke er tatt høyde for i mitt enkle regnestykke over her, og det er tid. Lerum og Nora har ikke en gjeng med arbeidere som plukker epler og lager syltetøy på dugnad. De får jo lønn for strevet, og den lønnen er det selvsagt noen som må betale – forbrukeren, til syvende og sist. Jeg har verken lønn eller pensjonssparing å hente når jeg legger ned tid i frukthagen vår, men så er det nettopp det med tid, da. Noe skal man bruke tiden sin på. Dette liker vi å bruke tiden vår på, så da gjør vi det. Men uansett; om man begynner å sette mitt enkle regnestykke inn i et større, og ser på kostnadene og besparelsene over et år i matbudsjettet, da tror jeg vi kan få oss en oppvekker noen hver, uansett hvordan vi prioriterer tiden.

Som jeg nevnte litt tidligere i dette innlegget, så er det ikke et spørsmål om økonomi som driver oss i vår hverdag. Det er ikke derfor vi gjør dette.Vi kommer jo likevel ikke unna sytrådene fra krigens dager når vi nå først snakker om temaet, og det er jo ikke tvil om at dersom man legger ned litt tid i matauk, så vil man også kunne få lite til å strekke langt, eller mye til å strekke enda lenger, avhengig av din økonomiske hverdag. Det påstås jo at matbudsjettet er der nordmenn flest virkelig har noe å gå på når det kommer til sparing, og det er klart at det er enklere å tenke seg om to ganger i butikken, fremfor å la være å betale innboforsikringen dersom man har behov for å spare noen kroner. Og om ikke enklere, så i hvertfall langt smartere…

Har du tenkt på at det å være litt mer bevisst i hverdagen kan være med på å oppfylle noen av drømmene dine? Det høres kanskje litt flåsete ut, men om du for eksempel velger å bruke – la oss si – to helger på matauk, og å lage saft, syltetøy, tørke sopp, og hva vet jeg, slik at du har til kanskje fire måneders forbruk, så slipper du å kjøpe disse varene i butikken i disse fire månedene – eller fler. Pengene du sparer, kan du legge i feriepotten, i et nytt malingspann til gangen, nye sommersko, eller hva enn du tenker at du har lyst på, men kanskje ikke har penger til. Kanskje kommer du ikke helt i mål med det samme, men én krone spart, er én krone spart, ikke sant? Som jeg tok til orde for da vi snakket om sytråder litt tidligere i uka, så er ikke nøysomhet synonymt med fattigdom; det er å være fornuftig. Og er det virkelig så ille å være fornuftig, når man attpåtil kan nyte masse deilige, hjemmelaget – og ikke minst sunn – mat hver dag? Det er jo ikke det?

Som jeg skrev i innledningen, så er ikke økonomi et tema det er lett å beskrive på ett eneste blogginnlegg. Det er mange innfallsvinkler, men i dette innlegget valgte jeg altså å legge fokuset litt ekstra på saft og syltetøy og liknende, rett og slett fordi det er noe som er mulig å gjennomføre for de fleste dersom det er ønskelig. Det er ikke like enkelt å skaffe seg en gris for billigere kjøttmiddager gjennom året, og det er ikke alle som har plass til et titalls høner for egg og egenprodusert hønsefrikassé. Det er imidlertid viktig for meg å poengtere at tid er en ekstremt viktig faktor når man snakker om sjølberging og økonomi, for det tar mye tid å langt på vei være sjølberget. Vi hadde for eksempel aldri kunne levd slik vi gjør i dag med to fullarbeidende voksne, for det hadde rett og slett ikke tiden strukket til. Det handler imidlertid om hvor man ønsker å legge lista; hva man ønsker og hva man prioriterer. Det blir akkurat hva man gjør det til, og det er ikke så vanskelig eller krevende å komme i gang som man kanskje skulle tro. Mer om det kommer i neste innlegg, og forhåpentligvis dukker det opp på Hverdagen på Fjellborg allerede i morgen, så jeg håper du har lyst til å titte innom igjen allerede da. Vi blogges!

Tidligere innlegg fra uken(e) med spesielt fokus på livsstil og sjølberging finner du her:
Barndommens farger
Det enkle livet på landet?
Skiftende favoritter
Hva er din sytråd?
Hokus pokus i matboden

Bildene er hentet fra et innlegg jeg postet tidligere i sommer, Velsignet statistikk. Lurer du på hvordan du kan lage din egen saft, så kan du titte innom den lille safteskolen jeg hadde litt tidligere i år. Du finner innleggene her: Safting del 1: Rydding, utstyr og sterilisering, Safting del 2: Slik bruker du saftkoker, trinn for trinn og Safting del 3: Slik lager du saft, trinn for trinn.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?