I dag våknet vi til en skikkelig gråmorgen. Det er den første på lenge, og med ett var det som om jeg så naturen med nye øyne. Årstidene finner sin vei.

Juli var fylt av mange fine dager på ælva, men det er utrolig hva som får plass i en liten evighet. Vi tar et gjensyn!

Det hjelper ikke hvor mye en kan og mestrer når motet først svikter. Da er det godt (men flaut) å ha tre små musketerer å ty til.

I dag har det vært en riktig julidag. Vi begynte med friskt mot, men til slutt kapitulerte hele gjengen, én etter én.

Vi er i ferd med å legge juni bak oss, men før vi går videre: Hva var juni fylt av? Hva skal vi skrive inn i livets minnebok, og hva var det ikke så nøye med?

Det er ikke alltid at alt går etter planen. Årets Sankthansfeiring, for eksempel, eller planene jeg la for en dag med mamma og veslebonden.

Innimellom er det en mamma trenger en liten halvtime for seg selv. Når det er noe å ta stilling til hvor enn en snur seg, noen lurer på noe i alle himmelretninger og dagen ellers er fin.

Det er deilig forsommerhelg på Fjellborg. Tempoet er lavt og veslebror og mamma koser seg med felles gleder.