Juni var fylt av

Vi er i ferd med å legge juni bak oss, men før vi går videre: Hva var juni fylt av? Hva skal vi skrive inn i livets minnebok, og hva var det ikke så nøye med?

Junis siste dag

Det er junis siste dag. Junis siste kveld. Sola skinner gjennom tretoppene, på vei opp langs åsen bak huset. Dagen har blitt noen minutter kortere siden sommersolverv, men fortsatt ikke så mye at det er merkbart. Det er sommer.

I morra går vi inn i juli. Sommermåneden som er ingenting annet enn bare sommer. Noen hverdager; joda, men ikke sånn som juni og august byr oss dem.

Men, før vi retter blikket mot mer sommer, kan hende et bad, flere is og sånt som ellers hører juli til: Hva var juni fylt av, egentlig? La oss ta et tilbakeblikk. Hva skal inn i livets minnebok og hva var det ikke så nøye med?

Juni var fylt av hverdager

Juni var først og fremst fylt av hverdager. Det kan vi jo bare fastslå med det samme. Skoleferie har vi jo bare hatt en uke, selv om skoledagene akkurat nå føles forferdelig langt unna. Men, la oss begynne ved begynnelsen.

Og juni var kan hende fylt av hverdager, men den var så absolutt fylt av blomster også. Dette bildet er tatt kvelden første juni, og det har ikke vært få blomsterbuketter siden da. Veslebror i sær har sørget for det. Bestefar også, for den del. Han var innom her så sent som lørdag ettermiddag med en stor, velduftende bukett nattfioler. Er jeg ikke heldig?

Juni var også måneden hvor vi valgte oss toaletter til huset her. Blir det mer hverdag, egentlig? Fest er det i alle fall ikke å gå på dohandling, men det må gjøres det også, når man renoverer et hus.

Juni var fylt av besøk

I begynnelsen av måneden var jeg også en tur på besøk på skolen her i bygda. Jeg hadde tidligere vært i klassen til veslebonden for å prate om bier, og det syntes de var så spennende at jeg ble invitert tilbake for å prate om det i resten av klassene også.

Og ikke bare var jeg på besøk, men vi hadde også litt besøk. Juni var fylt med masse tremenninglek og -kos.

Veslebror og jeg var forresten også på besøk på Åpen Gård på Trøgstad bygdemuseum i juni. Et hyggelig familiearrangement uten annet kjøpepress enn på velduftende mat. Det var absolutt en hyggelig formiddag, med gudstjeneste, tur med hest og vogn, snekring av fuglekasse, prating med kjentfolk og mye mer.

Jeg har også besøkt Vesla ved et par anledninger.

Hva blir resultatet når to bestemødre møtes på et fat?
Svaret får du HER

Den ene gangen jeg var på vei oppover, møtte jeg kjentfolk langs veien også. Husbonden og jeg tok oss en bolle og en kaffe sammen. En får treffes der en kan.

Hverdagslivet på Fjellborg

Mange hyggelige annerledesdager til tross, så har det også skjedd ting på tunet her hjemme. Kosehøna er alltid med der det skjer, når det skjer.

I bigården går livet sin gang …

… det samme gjør det i drivhuset.

Vil du se mer av drivhuset på Fjellborg?
Ta en titt HER

Grisen vokser …

… og hønene lever under stadige trusler fra skogens ville dyr.

Senest torsdag hadde vi et angrep her på tunet.
Les mer HER

Jo, også kom omsider potetene seg i jorda! Det var med glede og lettelse.

Juni var fylt av avslutninger

Juni var også en måned fylt av avslutninger. Sånn må det jo nesten være før ferien. Vi var i skolens gymsal og så forestillingen barna i bygda hadde satt sammen.

Og vi var i barnehagen på avslutning for skolestarterne der. Nå er det fire små barnehagedager igjen, og sorgen er stor i hjemmet over snart å skulle lukke porten til barnehagen vår for aller siste gang. Det er så vondt at det nesten ikke er til å holde ut for noen av oss.

Ja, og med avslutninger her og der, så var juni liksom ikke lenger bare fylt av hverdager. Da var det ferie også.

Aldri fulltallig

Juni har også vært en sånn måned hvor vi aldri har vært fulltallig. Veslekæll, særlig, har vært på mange speiderturer. Jeg syns liksom vi alltid har en eller annen togtid å passe opp for å sende avgårde eller plukke opp.

Det har vært speider-NM, kurs i leirteknikk og så sent som i går kveld kom veslekæll hjem fra en ukestur med nok et tett kursprogram. Om du trodde speideren bare var spikking av smørkniver og kakao ved bålet, så tro om igjen!

Med unger på speiderturer, miniferier hos besteforeldre og en husbond som konstant er på jobb, har jeg tilbragt mye av juni alene. Akkurat da er det hyggelig med håndverkere som er innom her, så får jeg liksom sett folk, jeg også. Også er det jo hyggelig hvertfall å spise noen måltider sammen med andre mennesker.

Nå har malerne to dager igjen her før ferien, og på de to dagene skal det skje mye. Det gledes!

Juni var fylt av

Ja, og med det har vi vel langt på vei dekket alt hva juni var fylt med. I alle fall mye av det.

For egen del syns jeg det er en god øvelse å stoppe opp og ta noen tilbakeblikk med jevne mellomrom. Minne seg selv på hvor mye dagene faktisk har vært fylt med. Det er ikke alt som skrives inn med penn i livets minnebok, for sånn som stygge Ménière-anfall og sånn vil jeg helst bare glemme. Men ei lita barnehånd full av markjordbær? En pus som kommer smygende for litt kos eller en kaffitår i skyggen? Ikke la meg glemme gledene!

Nå er jeg klar for juli. Flere gleder. Mer blogging. Vil du også har mer Hverdagen på Fjellborg forresten? Nytt fra juni er at jeg sender ut ukentlige nyhetsbrev til de som har lyst på liksom en kaffitår ved kjøkkenbordet her. Meld deg på under, og er du kjapp, så kan jeg sende deg det brevet som ble sendt ut i går formiddag også.

Så: Takk for nå, juni. På gjensyn.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg