Mindre skjermtid – et nyttårsforsett

I år har jeg et nyttårsforsett om mindre skjermtid. Hvor mye skjermtid er greit? Hvilke grep kan jeg gjøre i hverdagen for faktisk å redusere tid brukt på scrolling?

Et nyttårsforsett

Da det nye året var på sitt aller ferskeste, delte jeg her på bloggen de nyttårsforsettene jeg har bestemt meg for i år.

Sånn alt i alt er det ingen drastiske livsendringer som står på planen i år. Det er mer snakk om noen små justeringer. Fellesnevneren for alle disse justeringene kan vel kort oppsummeres i et ønske om mer glede i livet.

Vil du lese mer om nyttårsforsettene mine?
Du finner dem HER

Ett nyttårsforsett – én av disse justeringene – er at jeg ønsker mindre skjermtid. Helt konkret: Daglig telefontid < 75 minutter. I dag har jeg lyst til å si litt mer om akkurat dette nyttårsforsettet, for hvorfor er det så viktig for meg?

Derfor ønsker jeg mindre skjermtid

Jeg kan jo svare på det siste først. Jeg ønsker meg mindre skjermtid fordi jeg ønsker mer innhold i livet mitt. Kort og godt.

Ofte i løpet av en dag sitter jeg igjen med følelsen av å ha kastet bort tid fordi jeg har hatt telefonen i hånda. Når minuttene og halvtimene raser avgårde; hva fikk jeg egentlig igjen for den tiden? Hva gav det meg?

Som regel ingenting.

Og da snakker jeg ikke om den tiden jeg brukte på å ha kontakt med vennene mine i hverdagen eller å sette sammen en ny spilleliste i Spotify til neste løpetur. Det er all den formålsløse scrollingen og sjekkingen av alt mulig flere ganger om dagen som virkelig stjeler tiden min. Trenger jeg virkelig å sjekke værmeldinga fire ganger om dagen? I mai når jeg står midt i vårarbeidet, så – kanskje – ja, men midtvinters? Og alle de reelsene Instagram tror at kanskje kan være noe for meg?

Et ønske om mer

Jeg ønsker meg mer av livet. Kanskje rettere sagt; noe annet. Jeg ønsker ikke å tilbringe dagene mine i en loop av mer eller mindre kjedelige apper og nettsider.

I stedet ønsker jeg å fylle på med sånt som ikke etterpå gnager i samvittigheten. I rettferdighetens navn så kan det gå utover husarbeidet, det også, når jeg har nesa altfor dypt begravd i en bok. Til gjengjeld så får jeg en historie. Noe som – i langt flere tilfeller enn reels – fester seg til sjelen og på en eller annen måte berører med et varig trykk.

Jeg ønsker påfyll av sånt som gir meg energi til å fortsette dagen. Ikke bare holder meg lenger nede i sofaen i små, verdiløse dopamindrypp.

Og – skal jeg kunne få alt dette, må jeg bevisst gå inn for å ha mindre skjermtid.

Hvordan få mindre skjermtid?

Et mål er ingenting verdt uten verktøy for å nå det. Heller ikke er det et godt mål, hvis det ikke er målbart. Hva er mindre skjermtid? Hva skal jeg godta som akseptabelt?

I utgangspunktet har nok ikke min skjermtid vært den verste. Mellom to og to og en halv time om dagen har snittet ligget på de fleste uker. Likevel syns jeg det er for mye. Særlig når jeg vet at jeg klarer meg med så mye mindre bare jeg er bevisst.

Når jeg nå ønsker meg mindre skjermtid, har jeg bestemt meg for at jeg må sette en grense som er realistisk over lang tid. Ikke bare når jeg går inn for det med et nærmest manisk konkurranseinstinkt.

Det er heller ikke all telefontid jeg vil til livs. Jeg vil fortsatt kunne bruke telefonen min som et verktøy. For å ha kontakt med venner i hverdagen, ta bilder og notater, drive bloggen her, og å sjekke ting på farta. Det er telefonen som tidsfordriv og liksom underholdningskanal jeg vil til livs.

Hvordan skal jeg få til det?

Dette skal jeg gjøre

Først og fremst har jeg satt en grense på maksimalt 75 minutter telefontid hver dag. Det er raust, men er, har jeg funnet ut, realistisk over tid. Da har jeg tid til å chatte med venner, oppdatere Instagram, lese blogger jeg har glede av å følge, og andre mer eller mindre nødvendige aktiviteter, uten å kjenne skjermtiden som en tvangstrøye.

Dernest har jeg laget meg noen regler:

Når jeg har gjøremål på dagtid, skal telefonen være i et annet rom enn meg. Det er rart med det, altså, men ute av syne, ute av sinn.

Telefonen skal ikke inn i TV-stua om kvelden. Én skjerm om gangen.

Alt må ikke sjekkes. Vi lever i en tid hvor vi kanskje er mer sugne på informasjon enn noen gang, fordi den alltid er så tilgjengelig. Men hvor viktig er det egentlig å vite alt sammen? La det fare.

Ha en fysisk bok på nattbordet. Jeg er veldig glad i nasjonalbibliotekes nettbibliotek og liker å lese på senga, men bruker jeg først telefonen som bok, er veien kort til «skal bare». (Nettbrettet, derimot, er noe ganske annet.)

Som et apropos til nettbrett, så skiller jeg på telefontid og skjermtid. Når jeg snakker om mindre skjermtid, så er det først og fremst telefontid jeg snakker om. Jeg lever i 2026 og har mer enn én skjerm, men alt til sitt bruk. For eksempel regner jeg ikke tiden jeg bruker på betale regninger inn i skjermtiden; det er ikke et valg på lik linje som Snapchat er det.

Realistisk med mindre skjermtid

Nå er jeg snart to uker inn i nyttårsforsettet mitt. Enn så lenge går det faktisk lekende lett. Forrige ukesoppdatering viste et snitt på 47 minutter om dagen. Det kan jeg fint leve med. Jeg føler ikke engang at jeg har ofret noe!

En time, halvannen frigjort tid om dagen, er tilsvarende tid tilgjengelig til å lese, være ute, stå på ski og å gjøre andre aktiviteter som holder kropp og hode i gang. Det er ikke tid som må veksles inn i husarbeid eller andre nødvendigheter.

Tiden vil jo vise om jeg klarer å opprettholde dette forsettet, men jeg har trua. Først og fremst fordi jeg har et sett med regler (eller verktøy, om du vil), men også en realistisk forventning til tidsbruk. Å kutte til under halvtimen er rett og slett ikke mulig i våre dager, om vi samtidig skal holde oss på banen. Til det er verden for mye forandret siden før smarttelefonens tid. På godt og vondt.

Til syvende og sist er det da heller ikke minuttene som teller. Det som betyr noe, er jo hvilken følelse jeg selv sitter igjen med etter endt dag. Ble den brukt på en måte som gav meg noe igjen eller forsvant den i brain rot?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg