Ramlende over målstreken
I dag hadde jeg følelsen av å komme ramlende over målstreken, og jeg er klar for å kaste meg i sofaen som en skiløper på målstreken. Denne vinterferien kom ikke en dag for tidlig!
Seig uke
Uke sju – uke seig. Sabla seig!
Det er lenge siden jeg har hatt en uke som på alle måter har vært så tung å komme seg gjennom som denne. Jeg tror rett og slett det bare har blitt litt mye, over litt for lang tid. Da jeg på toppen av det hele fikk et Ménière-anfall på tirsdag, så bikket det rett og slett over. Jeg har knapt fått samlet litt energi før jeg har brukt den opp igjen.
Jeg har hørt andre si det samme de siste dagene. Det er i grunnen en trøst, for så er det ikke bare jeg som har kommet noe nær ramlende over målstreken til vinterferien i dag, antakelig. Ja, for her hvor vi bor er det uke åtte som er den magiske uka. Vinterferieuka.
Da jeg stod opp i morges hadde jeg en klar plan om å ta en grundig helgevask som en slags siste innspurt. Av flere grunner ble den skippet forrige uke, og i mellomtida har vi jo hatt bursdagsfeiringer for veslebror her. Med andre ord var det ingenting å skippe i dag, selv om kroppen skrek etter sofaen. Søvn!
Ramlende over målstreken
Det var fristende å gi etter, men bare tanken på ikke å tilbringe fredagskvelden i et nyvasket og ryddig hjem var nok til å holde meg i gang. Til syvende og sist var det jo ikke så galt fatt med meg selv om jeg var litt daff.
Rom for rom, med noen pauser i mellom, så kom jeg meg i mål. Mer eller mindre ramlende over målstreken, føltes det som, akkurat som skiløperne i OL, var jeg ferdig omtrent samtidig som de to yngste kom hjem fra skolen. Vinterferie!
Det er så deilig å vite at vekkerklokka ikke skal ringe på over en uke. Jeg kommer ganske sikkert til å våkne før sju og legge meg før 22 de fleste av dagene likevel, men det gjør ingenting. Poenget er jo at vi får litt hverdagsfri! Et lite pusterom fra alt som ellers fyller dagene. Det skal bli godt for noen hver nå.
God helg i vente
Ungene og husbonden var forresten bare så vidt hjemom etter skole og jobb før de dro av gårde på ny. De skal på speidertur i helga. Gleden var stor over endelig å komme på tur igjen, så får vi håpe at helga står til forventningene.
Mens speiderne er på tur, er jeg hjemme alene. Det syns jeg egentlig bare er deilig. Særlig etter den uka som ligger bak nå. Litt ekstra tid til å samle krefter før vi skal finne på mye hyggelig i vinterferien er bare fint. Det er ikke mye som står på planen, men jeg har lyst til å gå litt på skøyter og nyte den deilige februarsola som er meldt i morra. Også har jeg lyst til å lese og å la meg begeistre over alle de dyktige utøverne i OL. I går kveld ble jeg sittende og se på kortbaneløp på skøyter; makan til tøffinger altså!
Hva kan man egentlig finne på i vinterferien?
Les mine tips HER
Jeg kunne sikkert brukt tiden på langt mer fornuftige ting i helga, men etter å ha kommet ramlende over målstreken til vinterferien, skal jeg heller bruke tida på å komme meg ordentlig på bena igjen så jeg kan ha glede av ferien. Det er ofte ikke så mye som skal til, bare jeg er bevisst. Tempoet i ferien blir heller ikke så høyt, men litt skal vi jo finne på.
Men først, altså: Helg. Jeg håper du får en fin en! Her starter den med en frossenpizza og en tur til Narnia.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
