Tilbake til framtiden

Holder det med havregryn og hermetikk, eller bør vi tilbake til framtiden for å kunne ha et fullstendig beredskapslager? For hva skjedde med det som før var allmennkunnskap?

Oldemors hermetikk

Da jeg i går presenterte temaet for denne uka her på bloggen, beredskap for vanlige folk, avsluttet jeg med å fortelle om oldemors hermetikklager.

Oldemor var en nøysom dame. Jeg har aldri kjent noen som har tatt så godt vare på tingene sine som henne. Ja, selv påleggsboksene ble tørket behørig av før de ble plassert tilbake i kjøleskapet etter et måltid. Hun visste alltid, til en hver tid, hvor hun hadde alle sine eiendeler og alt så like pent og ordentlig ut enten det var kjøpt i går eller for seksti år siden.

Oldemor var født i 1918, helt på tampen av første verdenskrig. Hun entret voksenlivet i de harde tredveårene og giftet seg med min oldefar i 1938. Gjennom andre verdenskrig var hun ikke bare relativt nygift og -etablert, men også småbarnsmor. Det er kanskje ikke så rart at nøysomhet ble et karaktertrekk?

Jeg var ikke gamle jenta da jeg første gang fikk høre om oldemors hermetikklager. Jeg syntes det var merkelige saker, og det syntes nok mamma også. Hun var født i 1966, like før oljealderen og inn i en tid hvor den norske velferdsstaten var på vei i full fart oppover. Å bekymre seg for krig i den grad at man hadde et lager at hermetikk i kjelleren syntes nok litt avleggs og gammelmodig.

Hva ville oldemor gjort?
Det spør jeg om HER

Tilbake til framtiden

Årene har gått. Oldemor er, naturlig nok, gått ut av tiden. Mamma, ikke fullt så naturlig, også. Jeg har blitt voksen og en ny generasjon er kommet til. Veslekæll, veslebonden og veslebror er født henholdsvis 93, 96 og 101 år etter sin tippoldemor. Og se på oss nå:

Ha et beredskapslager for sju dager

• Hermetikk
• Havregryn
• Knekkebrød
• Tørrmat
• Vann

Også videre. Det er ikke noe vi selv har funnet på. Det er myndighetene som anbefaler oss å ha det slik.

Jeg får litt følelsen av at vi er tilbake til framtiden. Rett nok; i hele mammas levetid var det fred. Den kalde krigen herjet, men jeg har ikke inntrykk av at det var nok til å mane til folks beredskapsvilje på lik linje som i dag. Men, kan hende var det heller ikke nødvendig fordi kunnskap om beredskap fortsatt lå i ryggmargen til en stor del av befolkningen? Sånne som oldemor?

Beredskap og kunnskap

Den forrige krigen som ble utkjempet på norsk jord ligger over 80 år tilbake i tid. På fredag er det 81 år siden blendingsgardiner ble brent i store bål og det norske flagget atter kunne vaie i vinden uten fare for alvorlige konsekvenser for dem som eide det.

Over åtti år; de som levde da – og enda lever – var bare ungene. De kjente nok konsekvensene på kroppen, mange av dem, men ansvaret for å skaffe klær på kroppen og mat i livet lå ikke på dem. Den lå på generasjonen over dem. Dem er det få igjen av, knapt noen.

Om hundre år er allting glemt, sies det, og det er kanskje noe i det. Kanskje er det derfor vi nå må læres opp i beredskap på nytt? Få det inn, nærmest med teskje, hva det er vi trenger å ha i hus for å klare oss selv noen dager, en uke. Men, det er et stykke før vi er tilbake til framtiden, kan det se ut til. Skulle en krise ramme, ville omtrent bare 40 % av oss klart oss med det vi hadde i hus, skal vi tro en undersøkelse gjennomført for et års tid siden¹.

Et spørsmål om livsstil?

Det er i grunnen et tankevekkende tall. Plassmangel hos mange er et tilbakevendende argument hver gang temaet diskuteres, men er det egentlig et argument som er godt nok? De fleste av oss har det jo med å fylle hjemmene våre med hva det måtte være så lenge vi ønsker å ha det der. Det være seg ekstra møbler i den tildelte loftsboden eller et klesskap fullt av fast fashion, gamle familieklenodier eller siste skrik fra krimskramsbutikken på hjørnet.

Det som likevel er mest skremmende, syns jeg, er all kunnskapen som har gått tapt på et par generasjoner. Kunnskap som var allmennkunnskap på oldemors tid, men som i dag synes å være kunnskap for de spesielt interesserte. Kunnskap som før i tiden var helt nødvendig å ha for å få endene til å møtes, men som i dag frontes kanskje mest av de som også er opptatt av miljøet.

Ja, og det skal vi på ingen måte kimse av! Det kan like gjerne være en miljøkatastrofe som en gal president som kjører oss utfor stupet. Men det er skjedd en vridning her i årenes løp som er interessant like mye som den er skremmende. Ja, for nå er liksom det å stoppe sokkene sine blitt et standpunkt for miljø. Den generelle velstanden gjør det ikke lenger tvingende nødvendig for privatøkonomiens del.

Hva gjør det med vår evne til beredskap? Er det livsstilen til den enkelte som skal avgjøre hvorvidt vi skal klare å gjøre de nødvendige grepene for å stå i en krise? Ja, for det kan godt tenkes at vi er nødt til å være mer kreative enn bare å hente hermetikk i beredskapslageret vårt om det virkelig kniper!

Hvordan leve mer nøysomt i hverdagen?
Få noen tips HER

Tilbake til framtiden i kunnskap

Her mener jeg vi har mer å gå på. Mye mer. Kunnskap må bevares.

At sjølberging er beredskap har jeg tatt til orde for tidligere. Ikke alle kan og skal dyrke poteter, men kanskje bør alle i det minste vite hvordan det gjøres? En gang, for ikke så lenge siden, var kjøkkenhager et helt vanlig skue i byen så vel som på landet.

Akkurat når det kommer til sjølberging som beredskap, så kan du lese mer i blant annet følgende innlegg som jeg har skrevet tidligere her på Hverdagen på Fjellborg:

Sjølberging er beredskap
Kunnskap – har du nok?
Poteter i krisetid

Ja, og kanskje bør vi tilbake til framtiden også hva stoppesoppen angår. At ungene sitter og lager pomponger i Kunst og Håndverk på skolen er meg en gåte. Hvorfor er det ikke på læreplanen i de praktiske skolefagene å lære det som faktisk er praktisk å kunne? Stoppe en sokk, reparere et hull, sy i en knapp, bytte en glidelås. Selv strikking synes å være ute av tekstiltimene i dagens skole!

Økonomi er et annet felt jeg mener er forsømt. De fleste har nok fått med seg at inntektene bør være høyere enn utgiftene, men hvordan skal man egentlig få inntektene til å strekke lengst mulig i praksis? Man kunne jo eventuelt ha begynt i Kunst og Håndverk med den opplæringa, eller i Mat og Helse; «Hvordan drøye lapskausen?»

Beredskap for vanlige folk

«For all del: Ha beredskapslager. Havregryn, hermetikk og fyrstikker er absolutt fornuftig. Men, i dagens samfunn syns jeg likevel det mangler litt på at vi skal være beredt!» Det skrev jeg i gårsdagens innlegg.

Det er flott at myndighetene hjelper oss med lister over hva som kan være smart å ha hjemme dersom krisen er et faktum. Det er ikke lenger ryggmargsrefleks å ha et hermetikklager eller fyrstikker nok. Likevel; er det nok?

Kunnskap er noe jeg mener vi mangler. Mange kan mye, men jeg tror ikke mange nok. Og er det egentlig riktig at de kunnskapene vi har for å klare oss, klare det som for en generasjon eller to siden var helt dagligdags å kunne, skal være avhengig av hva foreldrene våre har å lære oss? De som kanskje heller ikke har lært det (!). Uten å pløye for dypt i materien, så er jo privatøkonomi et godt eksempel på dette. Har ikke mor og far orden i sin økonomi, øker det ikke sjansene for at barna får en god økonomilæring.

Først og fremst har vi som har kunnskap, være seg om stopping eller tomatdyrking, et visst ansvar for å videreformidle. Om det er til egne unger, barnebarn, naboer eller venner. Men har ikke også myndighetene et ansvar?

Livsmestring er jo så i vinden, så hva med å få det inn på timeplanen også? Og ikke bare som teori og en elsk deg selv-tanke, men i praktiske fag. Kanskje kunne det i sin tur også fått bukt med en rekke andre utfordringer, for det å handle er ofte terapi god som noe. Være seg du tyr til strikkepinnene for å roe ned i en stresset hverdag eller setter en potet og på den måten bidrar til beredskapslageret og lavere skuldre.

Skal vi kunne ha godt nok beredskap i befolkningen, så må vi kanskje tilbake til framtiden? På flere måter.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

1. https://www.nrk.no/stor-oslo/fire-av-ti-nordmenn-har-beredskapslager-hjemme-1.17385070#:~:text=beredskap%20i%20Norge-,Fire%20av%20ti%20nordmenn%20har%20beredskapslager%20hjemme,de%20har%20et%20beredskapslager%20hjemme. ↩︎