Sjølberging

Spiselige vekster i sesong

Nå er det tid for å sanke mat. I dagens innlegg gir jeg deg en liten oversikt over hvilke spiselige vekster som er i sesong nå.

Tid for å sanke mat

Jeg forsøker etter beste evne ikke å gjenta meg selv altfor mye her på Hverdagen på Fjellborg. En sjølbergers hverdag går jo, tross alt, i sykluser. Med noen få justeringer etter vær og vind, så er jo syklusen, mer eller mindre, den samme fra år til år. Naturen bestemmer den.

Og nå, nå har naturen bestemt at tiden er inne for å sanke mat. Derfor faller det seg også naturlig å skrive om det her på bloggen, selv om jeg kanskje skrev om det samme både i fjor og året før der. Tanken er imidlertid å gi deg en påminnelse om at noe skjer, når det skjer. Det gjelder enten du er trofast leser av bloggen gjennom mange år, eller akkurat har funnet fram hit til Hverdagen på Fjellborg.

Nå er det mange spiselige vekster i sesong, og i dag har jeg derfor tenkt til å gi deg en liten oversikt.

  • Hva kan du plukke nå?
  • Hva kan du lage av det du plukker?
  • Hvordan skal du klare å velge når lysta er stor og tiden knapp?

Også er det jo selvsagt sånn i vårt langstrakte land (og naboland) at det varierer noe fra sted til sted hva som er i sesong. Men, før eller siden spirer og gror det meste hos de fleste.

Spiselige vekster i sesong nå

Granskudd har jo nesten blitt et slags kjennetegn for kjøkkenet her på Fjellborg. Det er en fast ingrediens i matlagingen så vel som i husapoteket vårt. Og nå er granskuddene i sesong! Opptil flere steder også helt på tampen, litt avhengig av solforholdene.

Hverdagen på Fjellborg, matauk: Granskudd
Spiselige vekster i sesong

Vil du prøve deg på granskuddsirup? Eller kanskje den superpopulære og supereffektive hostesaften laget på granskudd? Da må du komme deg ut i skauen med kurv og litt tålmodighet med det samme før skuddene vokser seg for store.

En oversikt over alt du kan lage av granskudd, finner du HER.

Er syriner spiselig? Ja, det er de. Du kan jo lage syrinsaft.

Og når vi først snakker om spiselige vekster som vokser på trærne, så må vi ikke glemme syrinene. De har slått ut i full blomst i alle fall her i Østfold. Da gjelder det å nyte ikke bare synet og duften, men også smaken. Ja, for syriner er spiselig. Skikkelig sommer smaker det. Tenk å kunne bevare den på flasker og glass, du!

En oversikt over alt du kan lage av syriner, finner du HER.

Er syrin spiselig? Syrinsukker

Ikke bare, bare å hete Barbara …

… bare spise rabarbra, ha åtte små og dårlig råd! Den regla har jeg lært av bestefar. Etter hans mamma, min oldemor, står det også en rabarbraknoll i kjøkkenhagen. Den har vært flyttet rundt mange ganger, men nå står den altså der. Og nå har rabarbra en selvsagt plass på lista over spiselige vekster i sesong.

Hold ut: Panikkhøsting av rabarbra I kjøkkenhagen

Rabarbraen er rekordtidlig ute i år. Vanligvis høster jeg den ikke før i juni, men nå har vi forsynt oss jevnt siden påsketider. Rabarbra er en vekst som har vokst på meg de senere årene, og særlig etter at jeg satte i gang Prosjekt Henriette. Ja, så sent som i dag var jeg ute og hentet inn rabarbra til dessert nettopp med Prosjekt Henriette i tankene. Henriette Schønberg Erken har masse gode rabarbraoppskrifter i sin Stor Kokebok.

En oversikt over noen av dem og enda litt til du kan lage med rabarbra, finner du HER.

Prosjekt Henriette: Rabarbrakake, nydelig rabarbradessert Derfor er vi glad i dessert7
Spiselige vekster i sesong

Andre spiselige vekster i sesong

Det er mange spiselige vekster i sesong allerede, selv om vi bare skriver mai. Naturen har mer å by på enn bare sopp, frukt og bær. Nesle, for eksempel.

Jo mindre, jo bedre er de. Jeg sanker dem, tørker dem og bruker dem som krydder. Framgangsmåte finner du HER.

I Prosjekt Henriette har vi også forsøkt å lage neslesuppe.
Hvordan det gikk kan du lese mer om HER

Bladene er klippet av nesleskuddene og samlet i en kurv. Klare til å tørkes.
Spiselige vekster i sesong

Ja, også må vi selvsagt ikke glemme at nesle også er super som gjødsel for de spiselige vekstene vi planter selv! Lær hvordan du lager gjødsel av nesle HER.

Videre har vi løvetann som kan kokes til sirup på samme måte som du kan det med granskudd eller syriner. Gaukesyre, skvallerkål, ramsløk, rognebærbladskudd, fioler; lista er nesten uttømmelig.

Hvordan skal man velge?

Ingen rekker over alt naturen har å by på. Skal du sanke alt av spiselige vekster som naturen har å by på til en hver tid, så vil ikke døgnet ha nok timer til å gjøre det på. Du velge. Hvordan du skal gjøre det, har jeg kommet med opptil flere konkrete tips om HER.

Jeg vil også anbefale deg å ta en titt på DETTE innlegget om du trenger enda flere tips for å komme i gang med matauk. De gjelder nå på våren, de gjelder midt på sommeren og når sopp og bær er å finne i skauen til høsten.

Å sanke granskudd er en fin og enkel matauk. Hva kan vi lage av granskudd?

Til syvende og sist er det viktigste bare det at du kommer deg ut. Kanskje får du ikke prøvd på alt du ønsker i år. Det er ikke sikkert at det du prøver deg på faller i smak heller. Naturens spiskammer er litt annerledes enn det dagligvarekjedene har å by på.

Uansett: Syns du det er gøy? Ikke gi deg! Prøv på nytt og gjør igjen om det ikke blir som du ønsker første gang, enten det gjelder tid eller smak. Våg å utforske (men vær trygg på at det er spiselig det du forsyner deg med). Spør om hjelp om du trenger det. Og kos deg! Det er nemlig det kanskje beste med hele matauken, det at man føler på rekreasjonen i naturen samtidig som en gjør noe fornuftig, som det jo faktisk er å fylle på matlageret.

Matauk: Syriner er spiselig og kan brukes i mye godt. Sukker, sirup, saft og gelé.

Så, da er det bare å komme seg ut, velge og vrake og smake! Er du forresten nysgjerrig på rabarbraretten i denne ukas Prosjekt Henriette? Eller andre tips og sjølbergingsprat? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du med deg alt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

  • Anna i Portugal

    Jag saknar rabarber, har försökt men det vill sig inte. Men om jag hittar en planta igen så ska jag försöka ytterligare en gång, jag tycker den borde gilla vintern här, men sen kanske den dör på heta sommaren. Gott med rabarberpaj t.ex. eller i yoghurten.. mmmm. så gott!

    • Camilla Skår

      Ville det hjelpe om du forsøkte å etterlikne de nordiske vekstforholdene så godt det går? Om du har dem i potte i stedet for i marken, for eksempel? Skjønner godt at du savner den!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics