Beredskap i bokhylla

Beredskapslageret skal romme så mangt. Tidligere denne uka snakket jeg om viktigheten av å ha kunnskap som en del av sin beredskap – i dag tar vi en titt i bokhylla!

Husbibliotek

Jeg har alltid vært glad i bøker. Jeg kan liksom ikke huske at de ikke har vært en del av tilværelsen. Gleden var derfor stor da jeg for halvannet år siden endelig kunne samle alle våre bokskatter i ordentlige bokhyller igjen. Da hadde de ligget pakket ned i et tjuetalls banankasser siden vi overtok her på Fjellborg elleve år tidligere.

Det var et gledelig gjensyn, men også en tøff jobb. Hadde jeg villet hadde jeg selvsagt funnet plass, men det var ikke alle bøkene som var like aktuelle lenger. Pensumbøker fra studietiden, for eksempel. Jeg tok var på de som var både nyttige og interessante, men det var langt fra alle etter fem års studier.

Barne- og ungdomsbøkene står i to bokhyller på gangen. Resten av bøkene står i bokhyller på skriverommet i andre etasje. Sjangrene i husbiblioteket strekker seg fra thrillere til lettlest kiosklitteratur, via krigshistorie, nevnte pensumbøker og litt James Bond innimellom. Men, det er også en hel del beredskap i bokhylla her, og det er de bøkene jeg kanskje faktisk tar oftest ut og blar i!

Det er temauke på Hverdagen på Fjellborg
Les mer HER

Nyttelitteratur

Floraen og Fuglene i farger er de som hyppigst får lufte sidene mellom permene. For hva het nå den blomsten der igjen? Og hva slags fugl er det? Nyttig på sitt vis, men ikke nødvendigvis et spørsmål om liv og død.

Det er derimot Matsopper og Sopp. Jeg spiser aldri sopp jeg ikke med sikkerhet vet hva er, men de bøkene er så absolutt praktiske å slå opp i så jeg i alle fall vet hva jeg ikke skal plukke.

Husdyrlære, Ingar’sis’ birøkt, Hygiene og sykdom hos bier, Den store hageboken, Den store høsteboka (det er mange store bøker); alle og flere til er med jevne mellomrom ute av bokhyllene når jeg har noe jeg lurer på.

Hva dagene vet og Kjerringråd for små og store plager er kanskje aller mest for moro skyld, men jeg regner dem likevel med som en del av den beredskapen jeg har i bokhylla.

Beredskap i bokhylla

Og jada. Jeg har fått med meg at vi lever i 2026. Jeg er fullt innforstått med at det aller meste jeg lurer på også er å finne der ute på den store verdensveven. Det burde jeg jo være, all den tid jeg selv bidrar til å fylle på Internettet med mer eller mindre nyttig kunnskap for folk flest.

Likevel er det noe med det som står i bokhylla, skrevet og satt mellom to permer. Én ting er jo følelsen av å ha en bok mellom hendene; kjenne duften av gammelt papir, bla seg gjennom og utforske alle dens hemmeligheter. Men, det er også noe med kontinuiteten i det bøkene står for. De er liksom alltid der.

Og nettopp det er det også jeg legger i det når jeg snakker om å ha beredskap i bokhylla. Det er kunnskap som er tilgjengelig – uansett. Bøkene mine forsvinner ikke selv om strømmen går eller en nettside blir hacket. Kan hende er ikke alltid det som står i disse bøkene helt oppdatert (men det er neimen ikke alle nettsider heller), men i det store og det hele finner jeg det pålitelig (i motsetning til alt jeg finner på nett). Hvit fluesopp er og blir jo giftig uansett hvor gammel en bok blir!

Kunnskap er utvilsomt en viktig del av beredskapen vår!
Les mer HER

Beredskap i bokhylla på kjøkkenet

Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg mer enn en uke, blir du sikkert ikke forbauset over at jeg trekker fram Henriette Schønberg Erken også i denne sammenheng. Om ikke Stor Kokebok er beredskap i bokhylla, hva er det da?

Ja, for det er også noe jeg har grublet litt på gjennom tiden med Prosjekt Henriette. Mer enn én gang har jeg vel fortalt hvordan jeg først og fremst tyr til Stor Kokebok når det er et spørsmål jeg har rundt matlaging, men slik har det jo ikke alltid vært. Hva gjør du dersom Internett kortslutter, ikke eier en eneste kokebok og ikke aner hvordan du skal koke en potet?

«Lager noe annet», hadde sikkert veslekæll kjapt svart, men du skjønner helt sikkert poenget mitt. Vi har gjort oss fryktelig avhengig av Internett for hva enn det er vi skal her i hverdagen. Også når vi skal lage mat. Greit nok, så lærer nød naken kvinne å spinne, men har livet (klimaet, gale presidenter eller hva enn) kastet nok dritt etter deg en stund, så kan det jo tenkes at det hadde vært deilig å slippe å finne opp kruttet hver dag ved middagstider også. I stedet, bare følge en velprøvd oppskrift, liksom?

En del av beredskapen

Stor Kokebok var jo faktisk i sin tid også ment som en del av beredskapen. Det har blitt meg fortalt at mange av oppskriftene i Stor Kokebok er kommet på trykk for å styrke husmødrenes evne til å foredle de matvarene vi kan produsere innenfor landets grenser. Det er også visstnok en av grunnen til at det er et kapittel om vinlegging og likører i Stor Kokebok; det er helt enkelt en måte å konservere frukt på.

Med det i bakhodet, kan man jo virkelig tenke på hva det vil si å ha beredskap også i bokhylla. Ja, for er dette allmennkunnskap i dag? Hvordan vi safter og sylter, konserverer og legger på glass.

Det aller meste er selvsagt mulig å få kjøpt ferdig på både glass og hermetikk, men samtidig blir vi jo bedt om å ha et beredskapslager for slike tilfeller hvor det faktisk ikke er å få kjøpt. Dessuten; matfatet utenfor døra har vi jo uansett. Forutsatt at vi vet hvordan vi forsyner oss av det, selvsagt. For den sakens skyld er det kanskje ikke så dumt med en kokebok i bokhylla, eller en sankebok som forteller oss om hva som er spiselig og dødelig der ute.

Beredskap i bokhylla for mange formål

Kunnskap kommer i så mange former, og vi kan ikke forvente å ha alt mellom ørene til en hver tid. Akkurat som vi kanskje ikke heller kan forvente å ha Internett tilgjengelig til en hver tid. Vi er bedt om å ha kontanter i beredskapslageret vårt dersom de digitale betalingsløsningene svikter. Da er det kanskje ikke en så fjern tanke å ha et par nyttige bøker i bokhylla som en del av beredskapen heller?

Om ikke annet så for den mentale bitens skyld. Ja, for om det så absolutt står en hel del nyttelitteratur i bokhyllene her på Fjellborg, så er de aller, aller fleste bøkene våre i kategorien skjønnlitteratur. Deilige virkelighetsflukter av kortere eller lengre varighet, avhengig av bokens tykkelse. Det skal man neimen heller ikke kimse av.

Mental beredskap – er det undervurdert eller bare underkommunisert?
Jeg deler mine tanker HER

En hel del av bøkene kan selvsagt utfordre og utvikle ens sinn, men en minst like stor andel av dem er blott til glede og underholdning; små pauser i hverdagen. Og fra virkeligheten. Det kan man saktens også trenge innimellom. Særlig når det butter på alle kanter. Jeg vet ikke med deg, men akkurat som jeg alltid tyr til Stor Kokebok når jeg står overfor en utfordring på kjøkkenet, så har jeg også noen bøker som jeg alltid tyr til når livet har et ess i ermet.

Beredskap er så mangt og her finnes den også i bokhylla!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg