Hjemmeberedskap er ikke bare for krise – det er for hverdagen

Har du forsikret huset? Deltatt på en brannøvelse? Hva med hjemmeberedskap? Og hva kan man egentlig lære av en høststorm?

Da Amy raste over landet

Høststormen Amy har akkurat rast over landet. Vi var på fjellet da hun begynte å hisse seg opp, men merket ikke stort mer til henne enn at vinden tok litt ekstra tak i veggene på høyfjellshotellet vi var gjester ved. De hadde mat nok til hva det måtte være, så vi kunne i grunnen ikke ta stort flere forholdsregler enn å sørge for oppladede telefoner.

I følge riksmediene kunne det se ut til at flere ikke hadde gjort såpass engang. I en sak jeg leste, stod det om en mor som hadde 10 % strøm igjen på telefonen utpå ettermiddagen. Strømmen var vekk og de lagde flere måltider med varm mat på primus til en forholdsvis stor familie.

Jeg kan ikke hjelpe for å la meg forundre når jeg leser saker som den. Da vi satt i bilen på vei hjem fra fjellet, ble det også et naturlig samtaleemne mellom husbonden og meg. Har vi et annet forhold til hjemmeberedskap fordi vi bor på landet? Eller er det andre ting som spiller inn?

Strengt talt burde Norge ha et ordentlig forhold til beredskap også.
Les mer HER

Hjemmeberedskap på autopilot?

Vi kom vel egentlig ikke fram til en tydelig konklusjon, men én ting var klart: Hadde vi vært hjemme i forkant av høststormen, så hadde vi gjort mer enn å lade telefonene til maks.

Først og fremst hadde vi tappet friskt vann. Det går nærmest på autopilot når det blåser mer enn noen sekundmeter. Automatikken skriver seg nok først og fremst fra da vi hadde flaskebarn og måtte ha vann for å ha melk å gi dem, men behovet har (heldigvis) satt seg i ryggmargen. For – mister vi strømmen, mister vi vannet! Her har vi nemlig brønnvann, og er helt avhengig av den strømdrevne pumpa for å få vann i krana. Vi har et bensinaggregat, men det er ikke sterkt nok til å drive pumpa.

Vi bor utsatt til her ute på bygda, med trær på alle kanter. Sjansen for at strømmen forsvinner er reell. I grisgrendte strøk står vi dessuten ikke først i køen om mange mister strømmen samtidig. Strømmen er sjelden lenge borte, men det vet man aldri på forhånd med mindre det ikke er planlagte strømavbrudd. Det gjelder jo for så vidt enten man bor i by eller på bygd, og det er kanskje først og fremst ved strømbrudd det blir tydelig at hjemmeberedskap ikke bare er for de store krisene.

Hva hvis …?

Nettopp det var vel egentlig det som fikk kverna til å gå da jeg leste nyhetssaken nevnt over også. Hvordan kan man ved et tydelig langvarig strømbrudd sitte igjen med bare 10 % strøm på telefonen? Nå vet jeg jo ingenting om hva denne telefonen hadde vært brukt til eller hvorvidt familien hadde tilgang på fulladede powerbanker, men strøm nok på og til telefonen er jo egentlig et absolutt minimum av hva man bør sørge for av hjemmeberedskap før en meldt storm som Amy.

Selvsagt kan det bli kjedelig når stormen raser og strømmen er vekk, men det er kanskje likevel ikke tiden for å strømme innhold på YouTube og å scrolle formålsløst på Instagram.

Det høres kanskje ut som krisemaksimering, og selvsagt er det litt forskjell på om man bor midt i byen, omgitt av mange mennesker, eller ute på bygda med flere kilometer til nærmeste nabo. Men, hva om man trenger helsehjelp? Til seg selv eller barna? Eller andre nødetater må varsles om akutte situasjoner? Behovet for å kunne holde seg oppdatert om nødvendig informasjon gitt situasjonen man står i?

Da er det kjipt å ha brukt opp telefonstrømmen på TikTok. Når stormer av Amys kaliber er meldt å rase over landet, så bør ikke langvarige strømbrudd komme som en overraskelse på noen av oss. Da bør vi også stille forberedt.

Hjemmeberedskap for hverdagen

Husker du at alle matbutikkene gikk tom for mel da coronaen kom til Norge? Det husker jeg. Jeg husker også at det var en litt absurd situasjon, plutselig å forholde seg til hvorvidt jeg kunne bake boller med ungene når vi så likevel var hjemme, eller om jeg heller burde spare melet til brød. I ettertid virker det hele enda mer absurd. Like fullt var det realitetene den gangen.

Hjemmeberedskap er ikke bare for kriser. Gitt tiden vi lever i, er det lett å tenke at beredskapslageret hjemme skal være i tilfelle krig. Hjemmeberedskap handler like mye om å være forberedt i hverdagen.

Strømbrudd som ser ut til å vare en stund? Ja, så bør du kanskje ikke bruke opp all primusgassen på tre varmmåltider samme dag. Selvsagt er det i de fleste tilfeller mulig å få tak i mer, men det kan jo være lurt å finne ut av før man tømmer forrådet hjemme.

Alltid å ha mat tilgjengelig hjemme likeså, og også mat som ikke nødvendigvis må varmebehandles før den kan inntas. Fyrstikker, stearinlys, lommelykt og batterier; det er ikke bare for Putins skyld vi bør ha det liggende. Det kan lønne seg for både Amy, Bernt, Camilla eller Didrik også, det. Ja, eller hverdagen?

Krisemaksimering og ansvarsfraskrivelse?

Da husbonden og jeg snakket litt rundt dette med hjemmeberedskap, lurte vi også litt på om vi krisemaksimerte. Det konkluderte vi imidlertid med at vi ikke gjorde. Å stille forberedt for et meldt uvær, handler i bunn og grunn ikke om annet enn å stille med vinterdekk på bilen før den første frostnatta og det første snøfallet. Snø i slutten av oktober kommer jo liksom ikke som en overraskelse på den nordlige halvkule.

Hjemmeberedskap er egentlig bare konsekvensanalyse i praksis. Vi ser hva én eller flere hendelser kan føre til, og forbereder oss der etter. Det er rasjonell tankegang framfor krisemaksimering. Likevel er det lett å være naiv. Tenke at alt ordner seg. Men, er ikke det egentlig ansvarsfraskrivelse?

Når barna har brannøvelse på skolen, så er jo ikke det for at rektor har en forventning om at skolen brenner ned neste dag. Heller er det et verktøy for å sikre at alle vet hva de skal gjøre dersom uhellet er ute. På samme måte bør vi også kanskje tenke om hjemmeberedskap. Ikke for at vi skal forvente det verste, men for at vi skal være forberedt. Det er forskjell på røkutvikling og full brann, men også røkutviklingen må håndteres.

Hvis en virkelig krise rammer, er kriselageret nok?
Les mer HER

Hjemmeberedskap på stell

Så er jo bare det store spørsmålet, da: Hvordan står det til med hjemmeberedskapen?

En storm som Amy får i alle fall meg til å dobbeltsjekke lista. Og vet du? Jeg fant faktisk en mangel. Vi har ikke Jod-tabletter etter at de gamle gikk ut på dato. Forhåpentligvis vil en ny pakke også gå ut på dato, men jeg håper at jeg slipper å ta i bruk innboforsikringen min også.

På samme måte tenker jeg også på uvær, som det vi hadde i helgen, som en slags brannøvelse. Enkelte steder i landet var det jo sånn sett ganske hett, sammenliknet med her vi bor, men det var likevel vanskelig å unngå å la seg prege av medienes krigstyper. Hvordan vil dette egentlig ramme?

Og nettopp fordi vi lever i en opplyst tid, kan vi vanskelig forsvare etterpå å si at «det tenkte jeg ikke på» eller «dette visste jeg ikke». Vi kan ikke forvente at alt til en hver tid skal ordne seg. Innimellom – og som regel – må vi faktisk ta ansvar selv også. Ikke nødvendigvis ved å ha villagris i garasjen, potetåker på balkongen og høner på kjøkkenet, men har du en regnjakke hengende, er det jo ikke for at du er alarmist. Det er fordi du vet at været ikke alltid spiller på ditt lag, og fordi du liker å holde deg tørr om du må ut en tur.

Sånn er det med hjemmeberedskap også. Ikke for at vi alltid forventer kriser, men for at vi skal være rustet for det hverdagen kan kaste på oss av stort og smått. Og muligens vått. Har du tenkt på det?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg