-
Grønne fingre – hva er hemmeligheten?
Hva er egentlig hemmeligheten bak grønne fingre? Antakelig er det flere, men jeg har i alle fall lyst til å dele med deg min hemmelighet.
-
Potetene er satt
Etter noen dager med intens jobbing kan jeg endelig si det: Potetene er satt på Fjellborg for sesongen! Det er med stor lettelse og nyervervet kunnskap.
-
Dyrke mat selv – en økende trend?
Stadig flere ønsker å dyrke mat selv. Hvorfor det? Er det vår protest mot samfunnet? Drømmen om noe mer? Eller er det kanskje ønsket om noe helt annet?
-
Derfor er vi sjølberget
Én av grunnene til at vi er sjølberget, er fordi det gir oss en livsstil i tråd med våre verdier for hvordan vi ønsker at vårt familieliv skal være. Også er det kanskje hundre grunner til!
-
Dette skal vi dyrke på Fjellborg i år
Det er tiden for å planlegge årets sesong i kjøkkenhagen. Jeg har laget en liste, og dette skal vi dyrke på Fjellborg i år:
-
Ønsker du å være sjølberget?
Ønsker du å være sjølberget, men mangler en gård eller et småbruk? Da bør du lese dette innlegget, for du kan fint være sjølberget selv om småbruksdrømmen ennå ikke har gått i oppfyllelse.
-
Egendyrket mat – hva gjør vi med den?
Egendyrket mat - hva gjør vi med den? Og hva spiser vi egentlig? Vi har en hel drøss med ureiste råvarer på Fjellborg. Hva får vi ut av den?
-
Potetene er tatt opp!
På oktobers 17. dag kan jeg endelig melde: Potetene er tatt opp og i hus! Vill jubel og enorm takknemlighet er viktige stikkord for dagen.
-
Frukthøsten er her
Frukthøsten er her, og med det også jakten på de gode oppskriftene. For, hva skal vi lage av alt det gode frukthagen har å by oss i år? Digitale minner Jeg får stadig opp minner i diverse apper. «Tilbakeblikk på denne dagen». For et år siden var jeg innlagt på sykehuset med fjør i fingeren og en heftig infeksjon. Jeg måtte likevel smile litt da jeg så på mine digitale minner i dag, for én gang sjølberger, alltid sjølberger. En kvestet finger setter ingen stopper for det, nei! Jeg husker det godt. Frukthøsten er her på denne tiden, og i fjor var intet unntak. Pæretreet vårt var usedvanlig fullt, og…
-
Jeg er rik!
Jeg er rik! Skikkelig rik! Jeg kjente et gledesgys gå gjennom kroppen da jeg tenkte over saken. Selv om regnet trommet på taket og kroppen verket. Tilfredsstillende arbeid Etter å ha stått på hodet i vaskebøtta opptil flere dager denne uka, var det i dag endelig anledning til å gå ut. Skjønt, jeg skal innrømme at det var noe motvillig. Å luke potetjordet stod øverst på lista nest etter fôring og måking. Det har vært forsømt siden begynnelsen av juli med hensyn til luking, og det fikk jeg min sann betale for i dag. Luking i seg selv synes jeg er en trivelig jobb, men det kan bli for mye…
