Nærmer våren seg? Det begynner sjølbergeren å lure på. Ikke for at jeg er så utålmodig, men for at den virkelige vinteren uteblir. Begynner jeg å få det travelt?

Drivhuset står tomt og i kjøkkenhagen ligger isen tjukk. Like fullt nyter vi av ureist mat og fjorårets smaker. En sjølbergers hverdagsluksus!

Vi skriver januar, og det er på tide å legge årets planer for sjølbergingen her på Fjellborg. Hva skal vi holde oss selv med at mat det neste året?

Det sies at det hjertet er fullt av renner munnen over med. Akkurat nå er hjertet mitt fylt av glede over all den deilige maten vi kan sanke i egen hage, og det skal også dagens blogginnlegg handle om.

Denne årstiden er virkelig magisk. Nå får vi virkelig lønn for strevet gjennom våren og sommeren. Det er fersk, ureist mat på bordet hver eneste dag.

Hvordan går det på potetjordet vårt? Blir det no' pottit? Og hva er egentlig den før omtalte Plan B som jeg også har stående nederst i frukthagen?

Ved å være sjølberget har vi full kontroll på maten og hva vi får i oss. Det gir oss en annen nærhet til maten vi spiser, i tillegg til at vi unngår den ultraprosesserte maten.

Da vi kom hjem etter halvannet døgns reise fikk jeg meg en gledelig overraskelse: De første avlingene for i år er klare! Se hva jeg har høstet i drivhuset i dagens innlegg.

Hva er egentlig hemmeligheten bak grønne fingre? Antakelig er det flere, men jeg har i alle fall lyst til å dele med deg min hemmelighet.

Etter noen dager med intens jobbing kan jeg endelig si det: Potetene er satt på Fjellborg for sesongen! Det er med stor lettelse og nyervervet kunnskap.