Sjølberging

Nyte av fjoråret

Drivhuset står tomt og i kjøkkenhagen ligger isen tjukk. Like fullt nyter vi av ureist mat og fjorårets smaker. En sjølbergers hverdagsluksus!

Til middag

I dag hadde vi hjemmelaget lasagne til middag. Det er en av veslekælls favoritter, og siden han tross alt har dåpsdag i dag skal det ikke stå på middagen. Mens jeg stod der og lagde maten, falt tankene til hvilken luksus det egentlig er å være sjølberger. Ja, for det er jo luksus det er, bare å kunne forsyne seg av hva som måtte friste i matbod og fryser.

Til lasagnen tok jeg opp et par pakker med kjøttdeig fra grisene vi slaktet i høst. Rent kjøtt, uten så mye som en dråpe vann eller en klype med salt tilsatt. I matboden fant jeg tomatpuré laget på tomatene jeg dyrket i fjor sommer. Her skal fjorårets mange smaker nytes i fullt monn.

Det er fint å kunne nyte av fjorårets smaker i januar. Hjemmelaget lasagne til middag med ureist mat blant ingrediensene

Tomatpuré er en fin måte å bruke opp tomater på. Du lager det enkelt selv.
Se bare HER

Enda mer smak blir det når jeg også går i krydderhylla: Timian, oregano, basilikum. Alt drevet fram i drivhuset og uten juks. Det må jeg også legge meg på minnet når jeg krydrer tomatsausen, forresten. Hjemmedyrkede krydderurter smaker mye sterkere enn kjøpekrydder, så jeg må holde igjen litt på mengdene.

Nyte av fjoråret

Dagens lasagne er på ingen måte et unntak. Vi har den samme gleden av å nyte av fjorårets innsats når vi sitter rundt matbordet nesten uansett hva som står på menyen. Det gjør maten ekstra god. Ekstra verdifull. Hvem kan vel kaste mat det ligger timesvis med planlegging og arbeid bak?

Koteletter står på menyen. I en ildfast form kutter og legger jeg poteter, gulrøtter, purreløk, blomkål, tomater og kantareller. Alt er hentet fra matboden eller fryseren. Kotelettene gnir jeg inn med litt honning og gressløksalt før jeg lar dem gå i panna.

Prosjekt Henriette Schønberg Erken: Gulasj fra Stor Kokebok

Nysgjerrig på den ureiste maten på Fjellborg?
Da kan du ta en titt HER

I morgen skal vi ha gulasj. Den samme reglen gjelder. Fra matlageret henter jeg ingrediensene jeg sørget for i sommer. Nå skal vi nyte av fjoråret! Pannekaker med rørte blåbær; egg fra egne høner og blåbærene vi plukket en varm sensommerdag. Til kveldsmat ei skive med hjemmelaget leverpostei og syltet rødbete.

Å kunne nyte av fjoråret er motivasjonen

Vi går aldri lei av den slags luksus. Det kan så absolutt være et slit når det står på som verst midt i sesongen. Likevel er det verdt hver eneste time og hver eneste dråpe av blod og svette. Betalingen får vi nå, midtvinters, når vi ikke behøver gjøre annet enn å nyte av fjorårets innsats. Kjenne de gode, rene smakene.

Ja, for det er sjølbergerens sanne luksus nå på denne tiden av året. Riktig å få hvile ut etter en lang sesong som ligger bak, og samtidig nyte av fruktene den bar.

Potetpuré
Nyte av gjoråret

Hadde det ikke vært for vinteren, vet jeg neimen ikke om jeg hadde holdt det ut om sommeren, faktisk. Hver eneste høst er vi slitne av både luking, vanning og grisemøkk. Like fullt går vi på med krum hals hver enste vår. Det må jo være for at vi har fått nyte så godt av arbeidet gjennom en hel vinter. Tilfredsstillelsen av å nyte det en selv har skapt, er noe eget. Det vet alle som har prøvd, om det så bare er et beger med karse i vinduskarmen.

Gryende lyst

Lapskauskjelen går rundt bordet. Poteter, gulrøtter, purreløk, løpstikke, kraft og knoke; i den er alle ingredienser ureist. Vi snakker om det mens vi spiser, hvor deilig det er å nyte av fjoråret på denne måten. Minnes potetopptakningen med gammel-faffa i høst og slaktingen med god hjelp av gode venner.

Mens vi sitter slik rundt bordet, kjenner jeg på ny en gryende lyst. Det liksom kribler litt i kroppen, klør i fingrene. Jeg begynner å bli klar for en ny runde. Kjenne våt jord i hendene og å ha ei arbeidsbukse på som viser alle dagens aktiviteter både på knærne og i lommene.

Jeg har sådd i dag i drivhuset

Å ha klær for hvert et bruk er en av hemmelighetene for å kunne slappe av i alt en gjør.
Les mer HER

Putte et frø i jorda og se det spire. Se det vokse seg stort og sterk til en plante som gir mat til alle fem. Det er et like stort under hvert eneste år, syns jeg. En glede for stor til å gi slipp på til tross for innsatsen det krever. Det smaker mer enn det koster, bokstavelig talt. Og gleder flere ganger. Enda noen måneder må vi nøye oss med å nyte av fjoråret, men snart!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics