Teller ned
Vi teller ned til i morra. Da kommer veslekæll, og startskuddet går for masse moro og hygge som venter oss i dagene som ligger foran. I høstferie nummer to!
Full fart på mammas bakeri
Nå lukter det godt her på Fjellborg, må du tro! Hele formiddagen i dag har jeg brukt på kjøkkenet, på mammas bakeri. Allerede i høstferien vår, for tre uker siden, la veslekæll inn bestillingen sin. Han og jeg satt på kafeen til London Transport Museum og ventet på de andre tre som fordypet seg i tog og Mind the gap. «Oreokake, det er selvsagt! Og Snickerskake og …»
Lista ble lang. Forhåpentligvis lang nok for alle bursdagsgjestene til veslekæll som kommer på søndag. Ja, for nå teller vi ned her! I morra kommer veslekæll hjem på høstferie! Ja, eller autumn half term, som det heter i London hvor han nå bor. Enda så vant vi har blitt til at han ikke er hjemme, så er det fortsatt litt rart å si at han bor i London. Like fullt er det jo akkurat det han gjør denne høsten.
Men, i morra kommer han hjem. Til mammas bakeri – og kjøkken. Kjøttkakene er bestilt! Den bestillingen har faktisk ligget lenger inne enn kakene, og jeg har ryddet plass i middagslistene til både hjemmelaget pulled pork, kjøttkaker og lapskaus. Ja, også pizza fra Pizzabakeren. Han ringte nemlig her en kveld og lurte fælt på om vi kunne ha det i helga. «På søndag kanskje? Når vi likevel skal ha gjester og helt sikkert har litt dårlig tid.»
Når mamma lager kjøttkaker er det etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift. De smaker som bestemors!
Oppskriften finner du HER
Vi teller ned
Jeg har akkurat fulgt veslebror i seng. Det ble litt senere enn vanlig i dag, for han og jeg så på Grinchen. I et svakt øyeblikk i ettermiddag lovte jeg ham det. Det er bare ham og jeg hjemme. Veslebonden har reist avgårde for å dra på Oslo Motorshow med beppe’n sin. Husbonden er på jobb og kommer ikke hjem før i morra – med veslekæll i bilen.
«Tenk det», sa jeg til veslebror, «at når du legger deg i morra kveld, så er vi alle sammen her igjen!» Det syntes han var en fin tanke. Vi har talt ned i mange dager til at storebror skal komme hjem igjen, og nå teller vi timer.
Skjønt, jeg skal innrømme at jeg har fulgt nyhetene med et litt ekstra våkent øye i dag. Vi får bare håpe at flyet til veslekæll tar av før uværet Boelo gjør det. Nå som vi gleder oss så veldig til å ha ham her hjemme en uke, så må ikke uværet finne på å frarøve oss timer og dager av den tiden vi har sammen. Det er rart hvordan tiden blir så ekstra dyrebar når man har den i begrensede mengder.
Mye på planen
Vi teller ned til høstferie. Vi føler liksom at vi får en bonusuke i år, selv om veslebror og veslebonden må på skolen som vanlig. Men, det skal skje så mye til uka at det slettes ikke blir en vanlig uke uansett.
Først og fremst så skal vi jo slakte gris. Den begivenheten er med overlegg lagt til veslekælls høstferie. Slakta ville han nødig gå glipp av, og tenk, så får han til og med seg en av klassekameratene fra London på det! Når slakta er vel overstått, skal både besteforeldre og venner i gamlelandet avlegges en visitt. Ikke minst har det kommet til en ny, liten tremenning under London-oppholdet som vi skal hilse på for første gang.
Den stolte storesøster kommer på besøk til oss i helga, så her blir det virkelig livlig. Også var det dette bursdagsselskapet på søndag, da, så her har vi masse som vi teller ned til. Vi har ikke fått sett familie og venner så mye som vi gjerne skulle gjort siden sist vi var samlet, all den tid høsten ble som den ble her på Fjellborg, så vi gleder oss veldig. Jammen er vi heldige, som har så mye å glede oss til på én gang.
Men, aller først, altså, veslekælls hjemkomst i morra. Jeg er glad for at det enda er en stund til ungene flytter hjemmefra for godt, men jeg kjenner at jeg liker å glede meg til at veslekæll kommer hjem. Å re opp senga, lage mat, sette av tid. Det er også en erfaring fra dette halvåret som jeg skal ta med meg, at det er så stor stas når en kommer hjem. Mammarollen blir liksom litt annerledes.
Vil du lese mer om hvordan det er å ha en unge boende i utlandet?
Jeg deler noen erfaringer HER
Nå har jeg imidlertid satt av litt tid til sofaen. Det blir mer enn nok å gjøre i morra også, så det er bare å lade når man kan. Lade, slik at jeg virkelig kan glede meg over alle gledene som står i kø de neste dagene.
God helg da, du!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
