Dette har jeg sådd

Våren er godt i gang og mars er inne i sin siste uke. På marsplanen stod det å få en hel del frø i jorda. Nå er det gjort, og dette har jeg sådd:

På marsplanen

Jeg skriver om vår, men ute minner det jammen mest om høst akkurat i dag. Vinden røsker i husveggene og regnet pisker mot ruta. I ovnen er det fyr og i morges fristet det aller mest å krype under et teppe med en kopp kakao framfor å gjøre noe fornuftig.

Men, vår er det. Skulle det ellers være tvil, er det bare å kaste et blikk på kjøkkenbordet vårt. Der står det uomtvistelige bevis på vår:

Jeg har sådd! Akkurat som det stod på marsplanen min at jeg skulle. Enkelte sorter rimelig sent i år, men jeg sjanset på teorien om bedre sent enn aldri. De første frøene har allerede begynt å spire, og med det er et av vårens store eventyr i gang.

Hva stod egentlig på marsplanen for vårarbeidet i år?
Se planen HER

Dette har jeg sådd

Jeg har fått i jorda de frøene som kan og skal forkultiveres i mars for å ha god nok tid på seg til å vokse og bære mat. Den norske vekstsesongen er jo som kjent kort, så vi må tjuvstarte litt innendørs.

Et par av sortene jeg har sådd burde vært sådd allerede i februar. Det er ikke for sent riktig enda, men absolutt på grensa. Fortrinnsvis gjelder dette paprika. Purreløk er også tjent med å sås tidlig, men i år har jeg valgt en litt senere sort som gav meg litt mer tid på denne siden av sommeren.

Og dette har jeg altså sådd så langt:

Moneymaker – (favoritt)tomat
Tiny Tim – busktomat
California Wonder – paprika
Physalis
All the year round – hodesalat
Ruccola
Gem – hjertesalat
Groninger – rosenkål
Roem van Enkhuizen 2 – hvitkål
Calabresw natalino – brokkoli
Blaugrüner Winter – purreløk

Jeg har sådd og det spirer

De aller fleste frøene bruker litt tid på å spire. 10 – 21 dager er slettes ikke uvanlig. Noe går imidlertid veldig raskt, og allerede i helga så jeg de første spirene til ruccola titte fram. Brokkolien fulgte like etter.

Ja, også må vi ikke glemme karsen som står i vinduskarmene her. Veslebror og veslebonden har sådd på speideren. De vanner samvittighetsfullt og følger ivrig med, men ingen er spesielt ivrig på å spise av avlingene. Karse er jo temmelig skarp i smak. Spisingen får dermed mor ta seg av, for karse er ganske godt på kjøttpålegg, syns jeg.

Resten får komme når det kommer. Jeg passer på å holde jorda fuktig og temperaturen så jevn jeg klarer det. Så får det gå som det går. En del av de frøene jeg har forkultivert kan også direktesåes. Jeg planlegger å bruke det både som en Plan B dersom forkultiveringen går skeis, men også som en mulighet for flere avlinger gjennom sesongen. Brokkoli, for eksempel, er godt egnet til det.

Hva trenger du for å komme i gang med kjøkkenhagen? Og hva trenger du ikke?
Svaret får du HER

Jeg har flere frø som skal i jorda utover våren også, men alt til sin tid. For nå skal jeg bare nyte spenningen med de frøene jeg allerede har sådd. Å se dem spire er en helt egen glede, ikke så ulik den barnlige gleden over selvsådd, spirende karse.